Etter litt Twitter-prat med Ann, måtte jeg bare lete fram en hermetikkboks med kokosmelk fra skapet. For en stund siden kjøpte jeg nemlig inn noen bokser, etter å ha lest på en lavkarboblogg at dette var fine greier å blande med frø/nøtter til en alternativ kornblanding. Men nei, det var ikke fine greier, synes jeg. Isj. Jeg er ikke så kokosfan, at det gjør noe.
Men hva om jeg blandet den med kakaopulver?
Det måtte bare testes, så jeg tok noen spiseskjeer stivnet kokosmelk i en kopp, tok i et par-tre teskjeer med bakekakao, og søtet med litt sukrin. Jeg blandet det hele og smakte. Hmm, det var faktisk ikke så ille! Men hva om jeg blandet med litt pulverkaffe og helte over kokende vann?
Resultatet ble noe som lignet på kakao. Fyldig og god på smak, men ganske heftig på grunn av fettet. Tror ikke jeg skal hive i meg for mye av dette her… men absolutt greit for å stille søthungeren.
Kokosmelken inneholder 3 g karbohydrater pr 100 g, og 17 g fett. Kun 2 g proteiner.
I min kamp mot karbohydratene, har jeg funnet tilbake til eggemelk. Det er en noe spesiell drikk, som noen elsker og andre spyr av. Selv synes jeg det er helt ålreit så lenge jeg har i noe smak. Det som passer best er kaffe, men man kan også bruke kakaopulver. Sammen med litt søtningsmidler blir dette en skummende drikk som både metter og dekker behovet for “noe godt”. Dessuten er det en kjekk og rask frokost (men da uten Irish’en) for oss som ikke er så innmari glade i tyggemat på morgenen.
Jeg lager eggemelk med ny vri nå, og synes dette blir bra:
2 egg
ca 1 ss kokosolje (smeltes forsiktig). Har du ikke kokosolje, kan du bruke smeltet smør – men dette gir mer smak på drikken. Kokosoljen er best, synes jeg. Jeg kjøper billig kokosolje på innvandrerbutikken, i stedet for den vanvittig dyre Cocosa’n.
Først visper jeg eggene litt. Så heller jeg i den smeltede kokosoljen mens jeg rører videre. Jeg bruker stavmikser og et høyt beger.
I mellomtida har jeg satt på vannkokeren, og når vannet koker heller jeg det også oppi, mens jeg stadig rører. Det er vanskelig å si hva som er passe mengde her, det kommer litt an på hvor mye du har plass til, men et par kopper, tenker jeg at jeg bruker tilsammen.
Smakstilsetning kan f.eks. være litt sterk kaffe som blandes i til slutt. Da blir det en slags kaffe latte, med skum og greier.
Ellers kan du altså bruke kakaopulver. Søtningsmiddel etter ønske.
Dette er en helt naturlig protein- og fett-drikk, som holder meg mett ganske lenge. Jeg inntok dette til frokost i dag og trengte ikke spise igjen før etter et par-tre timer.
Siden det er lørdagskvelden, valgte jeg å lage en Irish vri på denne. Jeg blandet litt whiskey i den sterke kaffeblandingen og helte dette oppi eggemelken da den var klar. Litt mer visping og voìla… en lavkarbovariant av Irish Coffe.
Oppskriften er ikke opprinnelig min, men siden flere har spurt om oppskriften, og jeg ikke kan finne den i bloggen min, så legger jeg den ut nå.
Bunn: 4 egg, 2 ss fløte, 1 ts bakepulver, 4,5 dl reven ost, litt salt, 2 ss olje, 4 ss fiberhusk (evt. bakemiks fra Ketolysekuren, men dette har jeg aldri prøvd). Fiberhusk får du kjøpt i helsekostbutikker.
Rør sammen, spre utover bakepapir. Forhåndsstek bunnen i ca. 10 minutter på 225 grader. Den skal bli godt stekt, men ikke brent. Jo mer stekt den blir, jo sprøere og bedre bunn får du.
Fyll: Jeg pleier bruke 1 pakke kjøttdeig, litt løk, litt paprika som stekes i panne. Jeg bruker også en boks med hakkede tomater (med lavt kh-innhold – sjekk boksen, her kan man fort bli lurt). Det går an å bruke mindre enn en boks, for å spare inn. Krydre etter smak. Jeg pleier bruke salt, pepper, karri og estragon.
Fordel fyllet utover den stekte bunnen, ha på revet ost og pizzakrydder.
Stekes i 8-10 minutter ved 200 grader. (Til osten har smeltet og den ser ferdig ut.)
Bland gjerne din egen hvitløksrømme og ha over pizzabitene. Nam!
I dag morges har NRK hatt reportasje om funn av retrovirus hos norske ME-pasienter. Spol fremover til kl. 6:52 (telleren viser 23:45) der innslaget starter, eller se klippet på YouTube:
Anette Gilje fra filmen “Få meg frisk!” blir intervjuet. Det blir også dr. Mette Johnsgaard fra Lillestrøm helseklinikk. Etterpå kommer et lengre intervju med Ellen Piro fra Norges ME-forening.
Transkripsjon av første del:
Forskere tror nå de er ett skritt nærmere å løse ME-gåten. Rundt 18.000 lider av sykdommen kronisk utmattelsessyndrom. Et nytt virusfunn gir dem nytt håp.
Mette Johnsgaard: Du har en positiv serelogitest.
Anette Gilje: Wow..!
Forrige fredag kom resultatet som bekreftet det hun selv har trodd lenge. Hun har et virus. I 15 år har Anette Gilje hatt diagnosen kronisk utmattelsessyndrom, også kjent som ME. Mange har fortalt henne at det sitter i hodet. Dette kan være beviset på at de tok feil.
AG: Det er godt å få forklaringen på hvorfor jeg har hatt så store problemer med tarmene og kroniske betennelser i kroppen så lenge og vært så dårlig. Det er kjempefint å få en forklaring, men det er en alvorlig forklaring som helsevesenet foreløpig ikke har medisiner for.
En ny norsk studie viser at 50 av 80 personer med ME-diagnosen hadde det nyoppdagede viruset. Det har likhetstrekk med HIV-viruset, men man vet ikke om det er smittsomt. Oppdagelsen kan revolusjonere forskningen.
MJ:Det er første gang vi fått helt objektive målinger på en del pasienter i denne pasientgruppen. Det er på tide at vi begynner å finne labprøver vi kan ta, som kan definere sykdommen.
Dersom ME-syke er syke på grunn av viruset må disse få en helt annen behandling enn i dag.
AG: Vi er et stort steg nærmere løsningen… og det gir håp om behandling!
Transkripsjon av intervjuet med Ellen Piro:
Ellen Piro, velkommen hit. Nå fattes det håp, man kan være på spor av årsaken til denne sykdommen. Hva betyr det?
Dette er en veldig misforstått sykdom. Vi pasienter har hele tiden følt at det er infeksjon. Nå vet vi ikke om dette viruset er direkte årsaken, eller en underliggende årsak. Så det er mange spørsmål som gjenstår ennå. Uansett er det veldig spennende.
Det som bekymrer oss er at vi ser at ME-pasienter også gir blod.
(Avbrutt av reporteren) Vi skal komme tilbake til det, men la meg først spørre deg: Hvilken grad er det vi ser nå… dette funnet av dette viruset mer enn en hypotese?
Det er absolutt sikkert det viruset er der, og det går ikke bort. Og de finner det i store mengder i denne pasientgruppen. Det ble først oppdaget hos menn med prostatakreft, og så i 2009 kom dette funnet. Det er veldig, veldig spennende.
Hvorfor er det så viktig å få klarhet i årsaken?
Selvfølgelig… vi vil jo gjerne vite hvorfor vi har hatt en infeksjon og aldri blitt friske, og vi leter etter en behandling. Det har jo snudd opp ned på livene våre. Og mange er veldig, veldig syke.
Hva slags vanskeligheter møter pasienter som er rammet av denne sykdommen?
Spesielt mistro fordi de vanlige testene viser ingenting, eller svært lite, så pasientene blir ikke trodd og det er veldig tungt og veldig vanskelig.
Hvilke utfordringer kommer på banen hvis det er et virus som er årsaken?
Det er det vi har trodd hele tiden, men det åpner muligheten for behandling og nå er det stor aktivitet i forskningen ute i verden.
Er det på tide, mener du?
Ja, det er på høy tid!
Hvorfor det?
Vi har holdt på lenge, og ventet og lett og håpet. Og dette gir absolutt håp.
Du sa selv her at du har jobbet med denne saken i 23 år. Fortell litt om den kampen for anerkjennelse av sykdommen.
I mitt tilfelle var jeg heldig for jeg fikk tidlig diagnose i London og hjelp der. Den gangen for 23 år siden, var ME totalt ukjent i Norge selv om den er listet i Verdens Helseorganisasjon sitt diagnosesystem og der har den vært under nevrologi siden 1969. Men det var ukjent den gangen.
Du nevnte tidligere i dette intervjuet, det er en debatt om ME-pasienter skal kunne gi blod eller ikke. Hva kan du si om den saken?
Forskere i utlandet er veldig bekymret fordi de finner også positive XMRV i blodforsyningen, eller hos friske mennesker. Jeg har fått tall fra Belgia nå, de har undersøkt i blodbankene der hos friske mennesker. I Europa ser det ut til at det er 2 % friske mennesker som tester positivt. I Japan hadde de funnet 1,7 %.
Hva betyr det?
Det betyr at det også finnes hos friske mennesker og vi er bekymret for smitte. Vi ser jo også at det kan gå i familier, og vi ønsker at norske helsemyndigheter nå må ta dette på alvor og gi et totalforbud for pasienter med ME, at de ikke skal gi blod.
For dere frykter altså at denne sykdommen smitter ved for eksempel blodoverføring?
Ja.
Ellen Piro, takk for at du kom til Morgennytt.
Flere artikler fra nrk.no om ME og retroviruset i det siste:
Ettersom jeg i den senere tid har vært plaget med hjerteklapp store deler av tida, og legen min fant ut at jeg hadde en bilyd (ikke billyd) på hjertet, hadde jeg i dag æren av å få påmontert nok et måleapparat på kroppen min. Dere som har lest her før, husker kanskje at jeg gikk med døgnmåler av blodtrykk for en tid tilbake. Det var særdeles lite morsomt, faktisk var det riktig ubehagelig. EKG-målingen er ikke spesielt plagsom i forhold, Jeg merker igrunn ikke stort, annet enn at jeg har ledninger over store deler av overkroppen, samt er plastret både her og der.
Slik ser det ut:
Og når jeg letter litt på genseren, åpenbarer jeg strekkmerker, sideflesk og føflekker… samt en bunt ledninger og en svært kledelig boks:
(Jeg gjorde det om til svart/hvitt, så slapp dere i hvert fall å se alle de fine merkene mine i farger… det hjalp litt, jeg lover!)
Det verste var at damene som satte på meg utstyret, påsto at jeg skulle sove med bh’en på meg i natt da jeg spurte hvordan de mente jeg skulle få den av og på. Ja, særlig! Den skal av og det blir lenge før apparatet. Men de triksa det til så det skal visstnok gå greit likevel. Mulig damer med lite oventil synes det er helt greit å sove med bh på, men her skal den bare av fortest mulig.
Ja, så får jeg bare håpe apparaturet får med seg hvert minste hjertebank – for her er det så mye ubehag for tida at jeg holder på å bli sprø. Det er visst ikke farlig da, det har jeg fått høre både fra legen og andre – og jeg vet mange med ME sliter med samme type plager. Derfor prøver jeg å ikke bli redd lenger, men det er altså ganske lite ålreit uansett.
Trips og jeg har noen teorier om at vi mangler et eller annet siden vi lever veldig lavkarbo. Først og fremst skal jeg innføre en matvare jeg kuttet ut for noen uker siden, og se om det kan gjøre en forskjell. Jeg er heller på den vekta jeg har nå, hvis jeg kan slippe tull med hjerterytmen.
Blodtrykksmålingen førte ikke til noe som helst, så jeg håper de finner ut noe denne gangen. Kanskje jeg kan få en pille og bli bedre? *håpefull*
Det ble litt tomt hos meg. Eventuelt ble jeg mer sparsommelig med ordene, samtidig som jeg måtte bli mer sparsommelig med penger?
For noen dager siden fikk jeg månedens utbetaling fra pensjonskassen. Det ble ikke stort, bare noen få tiere. Jeg hadde nemlig glemt at jeg hadde et ekstra skattetrekk hos dem (i håp om å unngå baksmell neste år). Dermed gikk nesten hele beløpet til skatt. Men seksti kroner er jo penger det og. Det holder jo til én middag, i hvert fall hvis jeg er forsiktig.
Midt i alt det økonomiske elendet, opplevde jeg å bli tråkka litt ekstra ned i underlaget av en jeg trodde brydde seg om meg. Men alt er heldigvis ikke svart! Jeg har noen skikkelig gode folk rundt meg som har gitt både klemmer og støtteerklæringer. Slikt varmer veldig. ♥ En venninne har hjulpet meg med noen møbler, ettersom jeg var i beit for hylleplass. En annen venninne overrasket med masse godt elgkjøtt. ♥ Vi skal ikke sulte, men faktisk spise luksusmat en stund framover! Tenåringen og jeg ble kjempeglade for dette, elgkjøtt er jo så godt.
Jeg har brukt mye tid på å sette opp en økonomisk oversikt, samt et budsjett, slik at jeg ser hva jeg eventuelt kan spare inn på. Jeg har måttet “si opp” fadderbarnet vi hadde hos Plan, noe jeg synes er veldig leit. Heldigvis har jeg blitt beroliget derfra med at barnet snart vil få nye faddere. (Jeg oppfordrer de som har mulighet til å bli Plan-faddere, det kan anbefales!) Ellers er det stort sett “luksus-ting” jeg må spare inn på, men det skal vel gå greit en stund. Sønnen min er heldigvis så voksen nå at han skjønner dette med økonomi. Han er dessuten en skikkelig kremmer, og kommer stadig med innsparingsforslag. Det er fint å ha ham med “på laget”. I feel blessed! ♥
Det er kun 2 måneder igjen til jul, og hjernen min er opptatt med å tenke ut noe lurt jeg kan finne på som julepresanger – men som ikke koster altfor mye. Kanskje dere lesere har noen gode forslag?
Året er 2032. En lege har funnet opp en maskin som kan overføre smertene under en fødsel til barnets far via satellitt.
Et ektepar vil ta sjansen på å prøve maskinen. Når tiden er inne reiser de sammen inn til fødeavdelingen. Da fødselen setter i gang blir maskinen stilt inn på å overføre 25 % av smertene. Men mannen merker ingenting overhodet. Legen synes det virker merkelig og øker innstillingen til 50 %.
Mannen merker fortsatt ingenting, men kvinnen føler seg merkbart bedre. Ettersom det går så bra, overfører man 100 % av smertene til mannen, som fortsatt ikke kjenner noe.
Fødselen foregår uten at kvinnen har noen som helst smerter og et velskapt barn kommer til verden. Da mannen kommer hjem fra fødeavdelingen møter han et sjokkerende syn. Postbudet ligger død i trapperommet…
Som en varg i ett laglöst land när vintern närmar sig,
springer jag med fara för mitt liv.
Jag har inte lust att dö för en längtan som gör ont,
men det är för sent att stanna när jag hunnit ända hit.
Så jag följer ändå den väg jag valt och lämnar inga spår.
För blodet där jag gått är inte mitt.
Jag har inte fått en chans,
du är rädd för det jag är
och det är för sent att leva om det liv vi levt.
Chorus
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Se mig bara där jag står och önska inget mer.
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Ta min längtan här och nu men önska inget mer.
Himlen ropar på oss inatt. Vad vill du med ditt liv.
Stjäl du mitt, du får göra som du vill.
Jag är hungrig och beredd
och om himlen blir din grav är den öppen för att sluta sig om dig,
om du vill.
Chorus
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Ta min längtan här och nu, men önska inget mer.
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
se mig bara där jag står, och önska inget mer.
Himlen ropar på oss inatt och jorden kräver sitt,
när de eldar vi har tänt har brunnit ut.
Det var du och jag som brann innan kärleken försvann
och det är för sent att leva om det liv vi levt.
Chorus
Har vi inte levt vårt liv. Vet vi ingenting.
Står vi bara där vi står och önskar inget mer.
Har du inte levt mitt liv. Vet du ingenting.
Ta min längtan här och nu men önska inget mer.
Selv synes jeg det er helt ålreit så lenge jeg har i noe smak. Det som passer best er kaffe, men man kan også bruke kakaopulver. Sammen med litt søtningsmidler blir dette en skummende drikk som både metter og dekker behovet for “noe godt”. Dessuten er det en kjekk og rask frokost (men da uten Irish’en) for oss som ikke er så innmari glade i tyggemat på morgenen.
