Jeg blir borte fra bloggen litt ettersom jeg reiser til Danmark i dag, for å delta i begravelsen til onkelen min. Trist og vondt, men samtidig jeg ser fram til å være sammen med store deler av familien. Sammen er vi mindre alene. ♥
Det siste der er tittelen på en fransk film, og hvis du trenger en glitrende perle du kan le og gråte litt med – så anbefaler jeg deg veldig å se den. Fantastiske, nydelige Audrey Tautou (fra Den fabelaktige Amelie fra Montmartre) spiller en av hovedrollene.
For en del måneder fant jeg et liksom-skinnskjørt på salg. Jeg kjøpte det, men fant fort ut at det var litt for kort i forhold til hva jeg liker å gå med. Det merket jeg spesielt når jeg satte meg ned. Jeg er av den formening at jeg må trives med klærne jeg går med, og det gjør jeg ikke når jeg hele tiden må passe på at jeg ikke viser fram mer enn jeg ønsker.
Så var jeg innom en klesbutikk igjen, og der fant jeg et blondeskjørt som også var på salg. Det passet meg, men var enda kortere enn det første skjørtet. Jeg kjøpte det likevel, ettersom jeg hadde fått en idé om at disse to litt-for-korte skjørtene kunne kombineres til et med passe lengde.
De to skjørtene før syprosjekt
Nå skal det sies at jeg mangler enkelte egenskaper kvinner gjerne skal ha. Håndarbeidsgenet mitt er for eksempel særdeles dårlig utviklet. Jeg spurte om råd hos et par damer jeg vet har mer peiling enn meg, og disse sa “go for it”. En mannlig venn bidro med følgende oppmuntrende ord:
“Alt løser seg med gaffa og svart søppelsekk om det skulle være udugelig med blonder.”
Så jeg kvinnet meg opp og satte meg til med skjørtene, saks, nål og tråd. Etter mye fomling og et par “klipp opp og forsøk igjen”, satt endelig deler av blondeskjørtet fast i skinnskjørtet. Resultatet kan du se under.
Skinnskjørtet har fått blondekant
Bli ny – med Internett?
Men så kommer vi til det vanskeligste (for meg): Hva i alle dager skal jeg ha på meg til skjørtet? Her håper jeg på gode tips fra Internett! Ideer ønskes fra alle som mener å inneha en viss motesans.
Hensyn: Økonomi og kroppsfasong. Jeg har ikke råd til noe fancy-schmancy fra designerbutikker. Dessuten er jeg ingen sylfide, så jeg må finne noe som ikke viser alle valker. 
Skal jeg ha svart topp? Annen farge? Kort? Lang? Vid? Trang? Med belte, eller uten? Lyse eller mørke strømper?
I oktober venter to fester på meg, da hadde det vært hyggelig å kunne bruke skjørtet. Håper virkelig jeg finner noe til da! Hjelp? 
Her har jeg skjørtet på meg, med en enkel t-skjorte og mørke strømper. Jeg vil gjerne ha en mer pyntet topp til festbruk, men hva?
For første gang siden øyebetennelsen tok meg, har jeg sminke på meg igjen. Bare litt forsiktig, men jeg MÅTTE bare.
Dessuten har jeg tatt på yndlingstoppen min og matchende gråblå neglelakk (med Graffiti Nails over). 
Jeg elsker låta til Brandi Carlisle ‘The Story’. Selv om jeg ikke ser på X faktor på tv, har jeg ikke greid å unngå enkelte klipp på YouTube. Og denne her har jeg sett og hørt på flere ganger i dag; Camilla på bare 15 år som har en utrolig flott stemme! Masse følelser og liv i den stemmen, jeg håper å høre mer fra henne.
Det er spesielt to grunner til at jeg sjelden bruker neglelakk. Den ene er at jeg har dårlig finmotorikk og dermed treffer vel så mye utenfor neglen som på. Den andre at jeg ikke har spesielt pen hud rundt neglene, det er både tørt og sprukkent. Begge deler vil dere snart se eksempler på.
Isadora Graffiti Nails + Plain White
Men – Trips & Tics og jeg har i hvert fall testet Graffiti Nails i dag! Jeg har fått tak i Subway Green og Masterpiece Pink. Ønsker meg veldig den svarte, den tror jeg kan bli kul over de fleste farger.
Utfordringen med å ta på disse lakkene er først og fremst å få et pent og jevnt underlag, og så få på Graffiti-laget i kun ett enkelt strøk. Begynner man å kåle det til med å pensle på flere ganger på en negl, blir det ikke bra. Et bredt, jevnt strøk altså.
Jeg startet med å ta på Isadora Plain White, en ganske elendig neglelakk etter min mening. Den var vanskelig å få pent på, så jeg tror jeg må finne meg en ny og bedre hvit. Jeg har dessverre ikke tatt bilde av den første runden, men det jeg gjorde var å ta på annen hver negl rosa graffiti og grønn graffiti. Begge deler kan brukes, men jeg likte grønt best. Jeg skal teste det igjen og sørge for å få tatt bilde, for dette var igrunn den runden jeg ble mest fornøyd med.
Senere testet jeg sammen med Trips, og da prøvde vi for eksempel rosa Graffiti over lilla, grønn Graffiti over blå og noen andre varianter. Her er det kun fantasien som setter en stopper, så jeg må nok utvide neglelakkutvalget mitt en smule.
Her er noen bilder fra testingen. Vi var ikke så veldig nøye med lakkingen, ettersom det kun var en test – men jeg er redd det ikke pleier se særlig bedre ut når jeg tar på ellers heller. Derav mitt hjertesukk i starten.
Lothis: Rosa på H&Ms Mad about you (blålilla)
Trips tester grønt på blått og det ble kult
Trips: Rosa på lilla
Lothiane: Grønt på H&Ms Creme de la creme
Lothis tester litt forskjellig
Trips tester litt forskjellig
Hvis du ser bort ifra frynsete hud og sølete påføring; hvilken synes du ble finest?
Bra artikkel i Nordlys i dag: Hvorfor er ikke Snåsamannen eller Märtha Louise invitert til konferansen om ME som skal holdes i Tromsø i oktober?
To leger ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ble onsdag anmeldt til Rådet for legeetikk i Den norske legeforening. (…)
De to anmeldte legene sitter i programkomiteen og har det faglige og vitenskaplige ansvaret for innholdet i programmet. (…)
Halvard Norang fra Bodø som har anmeldt legene, reagerer sterkt på at et selskap som driver med behandlingsformen «The Lightning Process» får plass i programmet. Behandlingen går i korthet ut på at man forsøker å lære pasienter til at de selv kan velge å bli friske gjennom endret tankemønster.
Behandlingen er omstridt i pasientgruppen, og mangler vitenskaplig dokumentasjon.
Denne dagen startet så bra!
Jeg hadde ikke sovet nok, men kviknet likevel til etter å ha vært våken en stund og sett solen komme i striper gjennom persiennene. En kopp kaffe gjorde også susen. Jeg fikk lyst på en tur ut for å handle ny neglelakk (Graffiti nails!), men fant ut at jeg først skulle konsentrere meg om å få farget håret. Det begynte å bli en ganske skjemmende ettervekst og jeg hadde en pakke hårfargingsmiddel i skapet. Jeg skred til verket med liv og lyst, og koste meg med å ha en god dag.
Da tiden var kommet for å skylle ut fargen, gikk jeg inn i dusjkabinettet og skrudde på knotten som styrer vanntemperaturen. Sønnen min liker å dusje i varmt vann, mens jeg ikke tåler noe særlig over lunkent. (Ikke noe jeg kan forklare, jeg blir bare generelt fryktelig dårlig av å bli for varm.) Dusjkabinettet jeg kjøpte ifjor er ikke av den aller beste kvalitet, det må sies. Og termostatknotten har aldri vært helt god, jeg har måttet bruke en lokkåpner av silikon (fra hjelpemiddelsentralen) for å greie å skru den rundt. Flere har forsøkt å justere, uten at det har hjulpet, men så lenge silikonlokkåpneren har gjort susen har jeg ikke orket å gjøre noe med det.
Så der står jeg og skal justere over på kjøligere vann, da knotten plutselig mister den sedvanlige mostanden og jeg vrir den mot kaldt uten at det inni blir skrudd på. Jeg skrur den litt tilbake, da virker den helt fint. Snodig. Så jeg skrur mot kaldt igjen, og det samme gjentar seg. Vannet har nå blitt særdeles mye varmere enn jeg liker det, og trolig en god del varmere enn sønnen min ville likt også. Jeg skrur og skrur, men ingenting skjer og jeg vet at jeg MÅ skylle ut hårfargen så håret mitt ikke blir helt ødelagt. Så da skyller jeg da… i vann som er så varmt at det føles som jeg blir skoldet.
Når jeg endelig har fått ut fargen og tatt i pleiende hårkur, surrer jeg et håndkle rundt meg og leter fram verktøyesken. Utstyrt med skrutrekkersettet mitt forsøker jeg få gjort noe med den hersens opphengte knotten, men det hjelper ikke stort. Jeg får muligens ned temperaturen litt, men langt fra nok.
Jeg dusjer meg ferdig, og på den tiden er kroppen skjelven og i sjokk. Tårene renner, men jeg får roa det litt ned – før jeg finner fram telefonnummeret til han som solgte meg kabinettet. Han skal sjekke om han kan finne en som kan hjelpe meg og lover å ringe igjen.
Verdens fineste Trips & Tics trår støttende til og kommer opp med en halvannen liter PepsiMax; en kombinasjon som er omtrent det beste som finnes når alt annet er teit. Jeg popper en sobril også, og den gjør etter hvert sitt til for å roe systemet. Trips og jeg blir enige om at en liten trøsteshoppingsrunde er det som skal til. Det hjelper faktisk veldig, men å shoppe i sobrilrus er ikke nødvendigvis smart for lommeboka. Impulskontrollen (som er litt treg fra før av) var ganske fraværende, og i handleposen havner etterhvert opptil flere unyttige gjenstander. Balansen er opprettet for en stakket stund! Vi får til og med til en liten visitt hos verdens fineste in2orbit. Solen skinner og jeg føler meg mye bedre.
Så kommer jeg hjem igjen, og der oppdager jeg at døra til fryseren har stått på gløtt hele dagen. Et eller annet har svikta og vakuumtingen som skal holde døra igjen, virker ikke. Diverse fremtidsmiddager er halvveis opptinte og det er da jeg tenker at det hadde vært bedre om jeg hadde blitt under dyna denne dagen. Dessuten tenker jeg at de som mener at folk med M.E. alltid må tenke AAA (aktivitetsavpasning) ikke har snøring om hvor umulig det kan være å få til.
Det ble en lettere amputert middag (det er da måte på hva man kan orke å få til), og nå er jeg i gang med avisning av fryseren i håp om at det skal hjelpe. Det håper jeg, for ellers må jeg kredittkorthandle nytt kombiskap, og det har jeg egentlig ikke råd til.
Jeg har visst veldig dårlig karma, men jeg har i hvert fall nye neglelakker å teste ut.
Jeg har bestemt meg for å skjerpe inn i matveien igjen, det ble litt for mange utskeielser i sommer. Inspirert av blogger som Lailas slankeblogg og LCHF-bloggen, har jeg testet nye oppskrifter. Forrige dagen lagde jeg lavkarbolapper, som er en grei brøderstatning. Til middag i dag laget jeg ‘Kål og kjøtt i form‘, der jeg benyttet en pakke kyllingkjøttdeig i stedet for vanlig kjøttdeig, som egentlig er oppskriften.
Det ble veldig godt, selv Tenåringen likte dette – og han var i utgangspunktet skeptisk til kålen. Han foreslo å bruke bacon inni kjøttblandingen neste gang, og det tror jeg faktisk kan bli godt. Jeg tenker i så fall kjøpe baconterninger og steke det kjapt før jeg blander det i. Det er sikkert mange andre måter å variere dette på også!
Her er blandingen klar til å settes i ovnen:
Og her er det ferdige resultatet:
Mediamente har lagt filmen ut for salg, og den kan bestilles her. Prisen for privatpersoner er 300 kroner alt i alt. Jeg så filmen på premieren i Oslo, men siden den gang har det blitt laget en ny slutt til filmen. Filmen har også blitt vist flere steder i Norge, og i dag skal den vises på Stortinget for interesserte politikere, på initiativ fra Laila Dåvøy.
Filmomtale:
Dokumentarfilmen Få meg frisk! følger Anette Giljes (38) opp- og nedturer mens hun jakter på løsningen for å bli frisk fra ME – koste hva det koste vil. I løpet av filmen opplever vi hvordan ME ser ut og føles når pasienten ligger i et mørkt rom, motstanden fra legestanden, uvitenheten i pressen, takknemligheten fra så mange når hun står frem og hemmelighetskremmeriet fra belgiske og amerikanske forskere, som mener de har funnet svaret.
Mer om filmen:
Myalgisk Encefalopati (ME). Bare ordet kan slå ut enhver. Og har du sykdommen i tillegg kan du bli liggende lenge. Noen ligger i et mørkt rom i årevis, mens andre fungerer noen timer hver dag. Sykdommen slår veldig forskjellig ut.
Anette Gilje (38) lå på det verste 23 timer i døgnet. Hun maktet å gjøre de mest nødvendige gjøremålene. Sterke smerter, hodepine og lys- og lydømfintlighet hadde taket på henne. Et liv innenfor fire vegger så ut til å bli Anettes skjebne.
Etter 12 år følte Anette seg gradvis sterk nok til å finne ut mer om sykdommen sin, og hva som eventuelt skal til for å fungere normalt igjen. Ute i fagmiljøene var det nå to så motsetningsfylte teorier på løsningen at hun måtte prøve dem begge. Er det det psykiske, eller er det infeksjoner/retrovirus som holder folk syke med ME etter at kyssesyken, virus, amøbe osv. har ”lenket” dem til sengen?
I Norge hevder ledende eksperter at kroppen til en ME-syk ordner opp med sykdommen på egenhånd, men at hjernen ikke har skjønt kroppens signaler og holder en syk. Nye positive tankebaner, godt hjulpet av gradert trening og kognitiv adferdsterapi er løsningen.
I Belgia og USA mener imidlertid ledende eksperter at ME-syke ikke blir friske før medisiner, vitaminer, mineraler og riktig kosthold ordner opp med bla kroniske infeksjoner, tungmetallforgiftninger, matintoleranse, fruktose- og laktoseintoleranse, og ubalanser i tarmbakteriene som over år har fått ødelegge immunsystemet. Det aller siste er HIV-lignende retrovirus som også er en viktig medvirkende årsak til at immunforsvaret blir svekket. Men hva er løsningen for Anette?
Dr. Cheney har tillatt at noen av notatene han tok fra konferansen blir gjort offentlig. Det er litt tungt å lese, mye medisinske uttrykk jeg ikke helt forstår – men det jeg forstår er skremmende nok.
Her er forresten en google-oversettelse av siden, den gjør det litt lettere å lese.
Utfra notatene ser jeg blant annet at en leder fra NIH forsøker skjønne hvorfor det har vært så ulike resultater når forskjellige forskningsgrupper har forsøkt å finne XMRV hos ME-syke. Noen har funnet opp mot 80 % positive prøver, andre har funnet 0 %. Det har vært diskutert om det er måten blodet blir testet på som utgjør forskjellen, men vedkommende fra NIH mener det handler mer om hvordan blodet blir samlet inn og behandlet.
He hinted strongly that it is the way blood is collected and processed for nucleic acids and not the detection methods for XMRV itself that divides the two groups. In an NIH blood group sponsored study, a group comparison study with both camps represented detect successfully, in a blinded fashion, XMRV spiked buffer in varying concentrations but they nevertheless divide into two camps when clinical blood samples are taken and processed for XMRV nucleic acids. Using only PCR, one camp sees ~80% positive in CFS and one camp sees 0% positive in CFS.
Det blir også vist til et forsøk som er gjort på makakaper, som er de apene som ligner mest på mennesker. Både hanner og hunner ble infisert med XMRV-viruset. Deretter så man på hva som skjedde med viruset i apekroppene.
Innen uker ble viruset borte fra blodet, men ble funnet i omtrent hvert eneste organ i kroppen, i hvert fall i starten. Spesielt i milt, lever, i mage-tarmsystemet og i seksualorganer samt prostata. Det blir også nevnt noe om lunger, og at viruset ser ut til å kunne smitte gjennom ulike kroppsvæsker.
Mot slutten skriver Dr. Cheney følgende:
Perhaps most interesting of all was what happened with the injection of a bolus of foreign peptides into macaques that had apparently completely cleared the virus from blood. There was a huge reactivation of infectious virus in the blood proving that latent but persistent virus is just below the surface and that XMRV infection cannot be completely cleared from all reservoir sites. The peptide injection mimics an acute infection (? borrelia or the flu), an immunization or even acute mold exposure.
Jeg er litt usikker på om jeg forstår dette rett, men det ser ut til å være at retroviruset blir reaktivert av infeksjoner og at man blir utsatt for mugg.
For den som greier å forstå det medisinske pratet så anbefaler jeg å lese hele greia fra Dr. Cheney. Kom gjerne med noen forklaringer i kommentarfeltet om jeg har misforstått noe, eventuelt gått glipp av noe viktig som bør poengteres.
Anbefalte artikler
