Mens vi venter på nypippen, tester Mayra den nye hybelen.
Sekkepipemusikk er bra! (Dessverre litt høy lyd.)
Og så tasser hun litt på tasstassturet.
Mens vi venter på nypippen, tester Mayra den nye hybelen.
Sekkepipemusikk er bra! (Dessverre litt høy lyd.)
Og så tasser hun litt på tasstassturet.
Det får være lavkarbo alt det vil. I dag trøstespiser jeg sjokoladepudding og ser tv-serier. Verden er dum og jeg er lei meg. I morgen er det sikkert bra igjen.
…coming soon to a hybel near you…
For bare noen få dager siden fikk jeg gledelig nytt: Innen kort tid (fra 1-3 uker, vil jeg tro) får vi et nytt familiemedlem i hus og han er gnistrende vakker. Bare se!
Jeg er avstandsforelska og er så heldig at jeg får se nye bilder av ham nesten hver dag, mens jeg venter på at han skal bli leveringsklar. I tillegg skal ting falle på plass i forhold til transport, ettersom han foreløpig holder til noen timer unna Oslo. Det ordner seg! Jeg venter i spenning og smører meg inn med tålmodighet uten at det hjelper noe særlig. Altså… er han ikke det vakreste dere har sett?!
![weeee [smi77.gif]](http://www.undulatprat.no/images/smilies/smi77.gif)
Litt fakta om gullungen:
Født: 24. januar 2010. (Førstefødt.. eller skal jeg si -klekket.)
Farge: Lutino
Mor: Gullmasket albino
Far: Opalin spangle brokete Texas Clearbody
Vi har ikke noe navn på den lille nydlingen ennå, men kanskje dere vil hjelpe? Jeg tenker at navnet bør passe til Mayra, så gjerne et navn på M (men ikke noe must, bare det klinger godt sammen). Det kan gjerne være litt “staselig” og trenger ikke være et menneskenavn. Jo, og så bør det være relativt enkelt å uttale, ettersom jeg håper han skal klare å si navnet sitt selv etter hvert.
I dag har jeg vært på handletur og funnet en hybel som bare venter på at lille gullet skal komme flyttende hit.
Takket være min reddende engel, Trips and Tics, greier jeg å leve rimelig lavkarbo og har gjort det i lengre tid nå. Det går egentlig veldig fint, i hvert fall så lenge jeg har riktig mat tilgjengelig. Tidligere bakte jeg et innmari godt lavkarbobrød, men etter at jeg fikk oppskrift på Linfrø- og fiberhusk-kjeks, lager jeg heller det. De er superenkle å lage og kan varieres. Til og med Tenåringsfjortisen min liker dem, det sier igrunn ganske mye.
Her er oppskrift:
2 ss smeltet smør
2 egg
2 ss fiberhusk (kjøpes i helsekostbutikk og enkelte Meny-butikker)
2 ss linfrø (jeg pleier bruke 1 ss linfrø og 1 ss solsikkefrø som jeg kverner i stavmikser)
1/2 ts bakepulver
2 ss vann
Rør sammen, la svelle 15-30 minutter. Ta en klump av deigen (den skal være grei å jobbe med hvis den har riktig konsistens) – ca 1 spiseskje deig, tenker jeg. Rull den litt i hånden til en kule, trykk den ned på bakepapir og klem den fin og rund og flat. Gjør dette med all deigen og stek så kjeksene midt i ovnen på 225 grader i ca 15 minutter.
Det går an å variere oppskriften, jeg malte for eksempel mandler og tilsatte litt søtningsstoff (brukte det i stedet for linfrø/solsikkefrø), ellers brukte jeg samme oppskrift. Det ble ganske godt til kaffen, selv om det selvsagt ikke tilsvarer “ordentlig” kaker.
Må si at kjeksene ikke blir særlig sprø, så ikke forvent deg samme konsistens som det vi vanligvis kaller kjeks. Mulig de ville blitt det hvis jeg trykket dem enda flatere og tynnere, men det går sikkert an å eksperimentere litt med det.
Oppskriften gir meg ca 10 kjeks. De er supergode nybakte, da kan de spises som de er for min del – men kalde er de klart best med pålegg, f.eks. smør og ost. Også kaffe til. Mmmmm.
For en tid siden kjøpte jeg en trollhasselgrein og i går fikk vi den endelig opp på veggen. Mayra, vår nydelige undulat, var rimelig skeptisk først (som hun alltid er til nye ting), men hun ble selvsagt straks mer velvillig innstilt da jeg hang en bit med hirsekolbe der. Hirse er nemlig det nærmeste hun kommer godterier. Jeg har satt sammen en liten video med passende (?) sang til. (Jutjub maser om at det ikke er lov, så kanskje jeg må endre akkurat det… vi får se.)
Noen har forsøkt seg med en “Bloggplakat” med regler alle bloggere skal følge. Interessant. Eller ikke spesielt. Jeg registrerer og gjesper litt og kjenner at dette har null og niks med meg å gjøre. Ikke tjener jeg penger på noe jeg blogger om, ikke mottar jeg gratisprodukter for å skrive om dem, ikke har jeg reklame her. Er jeg fornøyd med et produkt jeg har kjøpt, skriver jeg kanskje om det i bloggen, men da er det i så fall kun fordi jeg ønsker å tipse andre (eller rett og slett fordi jeg liker å bable litt her i bloggen min uten at det er andre baktanker). Er det et produkt jeg misliker så sier jeg også ifra, som for eksempel (og la meg nå bare ta et helt tilfeldig produkt ut fra luften;) springformer. Så nei, jeg bryr meg nøkken om fellesregler som skal gjelde for alle bloggere, som om vi er en yrkesgruppe. Her under stjernene fortsetter vi med akkurat de samme lovløse tilstandene som før, og det kommer neppe til å skaffe meg tykkere lommebok.
Jeg håper Goredom tilgir meg for å lime inn kommentaren hans inne på diskusjonen rundt Bloggplakaten (hvis ikke skal jeg selvsagt straks fjerne den igjen). Den sier igrunn alt.
Den egentlige bloggplakaten;
Som blogger
1.kan du gjøre som du vil
2.har du ikke ansvar, og ihvertfall IKKE for å være ærlig/transparent!
3. kan du skrive om hva faens produkt som helst, leke med det, være sarkastisk, ærlig eller satirisk, og kan selge om det er ditt mål.
4. som blogger påvirker du kanskje noen. Det var kanskje målet ditt med å skrive? Rollemodeller hører idretten til, på nett gir du faen.
5. du bruker folkeskikk når det er nødvendig, eller ikke om det er skriveprosjektet DITT. Kildehenvisning er lurt – om dette er kontekstuelt
6. Som blogger er du fri til å holde privaten privat. Det gjelder også økonomien din. Om noen betaler for omtale så er det fint å sitte på bar
7. Din troverdighet er din egen sak. Har du et skriveprosjekt er det du som styrer hva folk leser. Din integritet blir aldri bedre enn dette.
8. du skal forsøke å påvirke så godt du klarer med det du skriver, samme faen hva årsaken er. Særlig om du når unge mennesker er dette viktig.
9. og viktigst av alt: som blogger/skribent driter du i #bloggplakaten og andre moralistiske forsøk på å styre ditt skrive/skribentprosjekt! Og du holder deg ihvertfall LANGT unna hyener som forsøker å skape seg et marked for å leve på DIN skriving!
Vet ikke hvorfor, men jeg er ufattelig trøtt for tida. Det kjennes som jeg bare kan sove og sove, bortsett fra at ryggen setter en stopper for det. Den liker ikke å ligge så lenge, tydeligvis. Noen dager står jeg opp med Tenåringen, men havner fort i horisontalen igjen etter at han har gått på skolen. Hodet er tungt, kroppen er seig og beina kjennes som de veier 20 kg mer hver seg. Grrmph, jeg liker ikke dette.
Ellers skjer det ikke så mye. Litt bursdagsplanlegging i forhold til familiebursdag til helgen, litt planlegging i forhold til oppussingen her hjemme… og ellers er det bare de daglige tingene; handling, matlaging og hjelpe fjortisen med å øve til diverse prøver. De har i det hele tatt mange prøver på ungdomsskolen, så her får jeg stadig oppfrisking av gamle kunnskaper. Strengt tatt må jeg innrømme at jeg ikke en gang kan huske å ha lært mye av det han skal kunne. Hmm, det er vel bare blitt fullt oppi topplokket, ellers må de ha byttet ut en del av pensumet. Nå kan jeg i hvert fall mye mer om imperialismen, enn jeg noensinne har kunnet før. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, selv om jeg føler hjernen lukter svidd når jeg forsøker sette meg inn i alt sammen.
Ikea er ikke min venn. Planen var å gjøre det enkelt her; bestille varene direkte og få dem hjemkjørt. Men neida. Det er visst bare et lite utvalg varer det faktisk er mulig å bestille derfra – ellers må man ut dit og plukke selv, før man eventuelt leverer til hjemkjøring. Jeg trenger et par sterke armer, men håper det ordner seg innen kort tid. Jeg må si jeg er litt lei av å leve med halve stua nedpakket i esker.
I går lagde jeg forresten ny kake i springformen og denne gangen rant ingenting ut. Tusen takk for tips om å bruke bakepapir, det gjorde visst susen! Da skal jeg jammen lage ostekake en gang til.
Er det flere enn meg som ønsker en tidlig vår?! Aaah, jeg vil ha sol og varmegrader og høre snøen smelte… og se løvetann og påskeliljer titte fram. Kanskje vi kunne forsøkt oss på en liten, kollektiv vårdans?
I venting på varmere årstider leser jeg en særdeles spennende vampyrfjortisromanserie og koser meg med den. House of Night, heter serien. Det er lettleste bøker, som minner om en blanding av Harry Potter, Twilight og husmorporno. Jeg må av og til skumlese veldig fort over enkelte deler, som blir litt for patetiske for meg, men ellers er det ganske så underholdende. Zoey Redbird er en kul heltinne, så om du orker fjortisspråk, magi, vampyrer og andre nattskapninger er det bare å hive seg over disse avhengighetsskapende bøkene. Det er vel like før jeg går ut og skaffer meg ansiktstatovering, etter dette. Eller ikke, alt ettersom.
Bøkene finnes visst forresten på norsk nå, leste jeg et sted.
Det er igrunn ganske sprøtt, men om få timer har jeg en vaskeekte fjortis i huset. Tenåringen min fyller 14, og på disse årene har han endret seg fra en ganske liten baby på bare 2800 gram til en hengslete, ung mann som snart har tatt igjen moren sin i høyden.
Det er ganske rart å tenke på – og veldig, veldig fint.
Lørdagskvelden var jeg på treff med mange hyggelige folk fra et interesseforum for undulateiere, og gjett om det var koselig! Jeg har blitt kjent med flotte damer, vi har spist god mat og skravla gikk lett rundt bordet. Etter en stund gikk det helt rundt i hodet mitt, men jeg fikk trekke meg tilbake til et soverom en stund og hvilte ut litt der. Mens jeg lå der på en sofa og halvsov, hørte jeg plutselig små poter som tasset bortover gulvet, og vips hadde jeg katt malende inntil meg. Gjett om den ville kose! Den tråkket rundt meg og dyttet hodet sitt inntil mitt, tygget litt på håret mitt og ville veldig gjerne bli klappet og klødd. Like etter kom en katt til, som også ville koses med. En hundemamma og valpen hennes, kom også tassende og ville oppi sofaen til meg. Det var jo rene dyreterapien!
Kan anbefales, spesielt med en Zyrtek innabords.
I tillegg til disse nydelige firbeinte, fikk jeg hilse på en skjønn papegøye og et trettitalls undulater. Undulatene bodde i et lite hus for seg selv og så ut til å kose seg noe innmari. Jeg gleder meg til å skaffe Mayra en kamerat så hun kan få ekte undulatselskap.
Det er jammen trivelig med sånne internettreff! Men nuh skal hodet mitt få lov å hvile seg en stund, kjenner jeg.
Ønsker deg en riktig fin helg!
Følg link til SerendipityCats post om Elisabeth fra En kaffebønnes sammensurium og hjelp til med å stemme henne og ektemannen fram til å vinne en tur.
via Hjelp en medblogger å vinne bryllupsreise!.
(Trykk på Love it til høyre for hjertet under teksten.) Heia Elisabeth og Frode!