Du får ingen aprilsnarrgreie fra meg, jeg liker ikke sånt. Men april er bra. Nå er det jaffal vår (snart)!
I stedet deler jeg denne videoen med deg, fordi jeg syntes den var vakker, behagelig og ganske imponerende. Ei Facebook-venninne gjorde meg oppmerksom på dette kanadiske isdansparet. Ikke bare har de en flott koreografi (kan man kalle det det i isdans?), men i tillegg har damen på seg et antrekk helt annerledes enn de derre rosa-nussesøte-nesten-gjennomsiktige-fløffi-greiene man vanligvis ser innenfor de fleste typer dans. Herrrrlig!
Varför har du stannat
i en dröm som tagit slut
jag minns dig när du levde
i varje minut
för du visste vad du ville
och du gjorde vad du sa
men säg mig vad vill du idag
Se hur träden brinner
här i höstens röda eld
det får mig att bli lycklig
och känna mig hel
jag önskar att du såg det,
nu när allting blivit nytt
fast vänner och tider har flytt
Vi är här på jorden
i ett praktfullt sceneri
spelar våra roller och gör vår sorti
många är aktörer
som gör drama av komik
och resten är bara publik
Dom skämtar om vår ungdom
för av ålder blir man vis
men glömmer att en dumbom
gör allt i repris
Och skäms dom över något
ja, då kallar dom det plikt
när samvetet kräver sin bikt
Låt det inte hända
se ditt öde är ditt verk
precis det du har skapat
har lämnat mig här
och nu skyller du på andra
så du tappar all din kraft
för något du aldrig har haft
Vi är här på jorden
i ett praktfullt sceneri
spelar våra roller och gör vår sorti
många är aktörer
som gör drama av komik
och resten är bara publik
Se den tid som är kvar
är det enda vi har
allt och inget kan tiden förändra
ska det bli vad det var
Vi är här på jorden
i ett praktfullt sceneri
spelar våra roller och gör vår sorti
många är aktörer
som gör drama av komik
och resten är bara publik
Nok en gang en anbefaling via Dr. Borg. Denne videoen har jeg sett flere ganger og den rører meg hver gang. Jeg håper at jeg finner den samme styrken som Nick Vujicicom det skulle bli nødvendig, og at jeg aldri gir opp håpet.
Har du circa seks og et halvt minutt å avse? I så fall synes jeg du skal åpne sansene og se & høre på denne dagdrømmen:
Edit: Litt informasjon hentet fra YouTube forteller at cellisten også er komponisten:
This is a music video for the Italian cellist Giovanni Sollima, on two of his compositions; “Terra Aria” and “Concerto Rotondo”. http://www.sonzogno.it/
Han som har laget filmen heter Lasse Gjertsen og er fra Larvik i Norge.
Twitter er en fin greie. Det er ikke så ofte jeg husker at jeg har det, så det kan gå noen dager mellom hver gang jeg sjekker, men i dag ble den startet opp. Det var jammen bra, for i løpet av kort tid fant jeg både verdens morsomste klagebrev (som gjorde at jeg lo på meg brokk) samt at jeg fikk hjelp til å ta en avgjørelse på om jeg skal gidde å lese boka jeg lånte på biblioteket sist; Twilight. Etter å ha studert denne (som nok må sies å være en spoiler til filmen), ble jeg ganske overbevist om at jeg ikke gidder bruke tid på boka, men heller ser filmen og får med meg hva historien egentlig går ut på. Med litt hjelp av Rullerusk ble jeg enda sikrere i min sak. Den boka blir trolig bare lest om jeg blir sittende fast på en flyplass, eller skal på en veldig lang togtur.
Tross alt du sikkert har hørt om Twitter, den kan altså både gi deg en veldig god latter og hjelpe deg å spare tid. Så fint!
Jeg ser stadig på QI og nyter følelsen av å bli fôret med nyttige og unyttige opplysninger. På den nyttige siden har jeg lært at det ikke er noen særlig vits i å hoppe hvis heisen jeg er i skulle ryke i festene og rase i full fart nedover mot den sikre død. Hoppet ville ikke dempet farten noe særlig, dessuten måtte man greie å hoppe på nøyaktig riktig tidspunkt. Heldigvis er heiser så godt sikret at det ikke er særlig stor sjanse for at den skulle rase heller. En heis blir holdt oppe av flere kabler, hver av dem sterke nok til å holde heisen alene. I tillegg er det bremser som slår inn dersom heisen skulle ryke fra festene. Dermed er sjansene store for å overleve. Men skulle likevel det verste skje så er det lureste man kan gjøre å bruke en god og tykk person som “demper”. Legg deg bare oppå den tykke personen og du vil trolig unngå å bli drept når heisen når bunnen. Sånt er jo alltid greit å vite. Takk skal dere ha, QI, nå kommer jeg aldri til å få dette ut av hodet når jeg tar heis.
Det er kanskje mer interessant å lære om tradisjonelle avstraffingsmetoder, som den som ble kalt “rough music”. Spørsmålet i QI lød noe sånt som “vil røff musikk stoppe deg fra å slå kona di?” Og det ville det kanskje i noen tilfeller. “Rough music” har ikke noe med musikk å gjøre, det er snakk om en tradisjonell måte å ydmyke og straffe noen på, dersom de hadde begått handlinger som landsbyen ikke satte pris på. En gjeng landsbyfolk dro til huset der den skyldige bodde og sto utenfor og dengte løs på kjeler og stekepanner og lagde et skikkelig lurveleven som skulle gjøre det riktig flaut for ham innenfor. Deltakerne i denne mobben var vanligvis unge menn, ifølge Wikipediaartikkelen jeg fant om emnet.
Kanskje en tradisjon det hadde vært greit å innføre igjen i enkelte tilfeller? Nå for tiden er det vel mer offentlig uthenging i media som blir brukt, men dessverre ikke mot dem som denger kvinner og barn.
I helgen var jeg på årsmøte kombinert med foredrag om hvordan vi kan få med oss minoriteter i organisasjonen vår. Det var interessant og trolig nyttig, selv om vi ikke helt kan tenke som alle andre organisasjoner når det gjelder en forening til støtte for foreldre som har mistet barn. Foredragsholderen kom med noen små historier og en av dem var et sitat jeg synes er artig. Så vidt jeg husker var det blitt sagt av en kinesisk dame:
Nordmenn er som termoser. De virker kalde utenpå, men får man først åpnet dem er de kjempevarme inni.
Jeg har ingen innsigelser, faktisk tror jeg damen har forstått mange av oss veldig godt (selv om nordmenn ikke akkurat er noe ensartet folk – de heller.) Nå som det begynner å bli vår i hovedstaden har jeg tenkt litt på hvor stor forskjell det er på folk om vinteren kontra hvordan de er når det blir sol og vårluft. Da virker folk både gladere og mer sosiale – og det merker jeg jo selv også. Fredag var jeg på ekskursjon på Grünerløkka og der krydde det av folk som satt ute i sola med store smil og halvliteren foran seg. For en herlig tid vi er på vei inn i!
Siste kommentarer