Jeg var så uheldig å dumpe borti kveldens Grand Prix-sending og fysj og føy, dette var elendige greier. På den tiden vi lot tv’en stå på det programmet fikk vi med oss 5 sanger, den nestsiste med Publiners som jeg egentlig likte da sangen begynte – men det ga seg da jeg skjønte at det var så å si en tro kopi av Vamps “Månemannen”. Er det ikke regler mot sånt, da? Jeg ble sittende og lure på hva som er vitsen med å lage mer musikk, når det man kommer opp med bare er kopier og støy.
Da var det mer interessant å se på et program jeg ble tipset om av Stormel, nemlig “Married to the Eiffel Tower” – en film om kvinner med kjærlighet til objekter. Her er det snakk om kjærlighetsforhold til broer, gjerder og bygninger. Ei kvinne gifter seg med Eiffeltårnet, men det er verre å få ekteskapet fullbyrdet i all offentlighet. “Objectum-sexuals” (objekt-seksuelle?) blir slike mennesker kalt, og først ble jeg bare sittende og riste på hodet over disse gale damene. Etter hvert kommer det fram at den ene kvinnen i filmen er diagnostisert med Aspergers syndrom, en form for autisme der man har store problemer med å sosialisere med mennesker. Den andre kvinnen har en traumatisk bakgrunn med foreldre som forlot henne, flytting fra det ene fosterhjemmet til det andre samt seksuelt misbruk ved flere anledninger. Da blir det mer forståelig at hun har flyttet sin kjærlighet over til objekter som ikke kan skade henne på noen måte (om de ikke ramler sammen over henne, da).
Vil du se? Del 1 finner du her, del 2 her.
Siste kommentarer