På vei ut for å handle i dag, traff jeg en av de i bydelen som har hjulpet meg mest, nemlig ergoterapeuten. Takket være henne har jeg gode hjelpemidler som gjør livet med M.E. litt enklere. Det var en god stund siden vi snakket sist så hun spurte hvordan det gikk, og så kom selvsagt spørsmålet; “du har ikke vært i England på kurs, altså?” Det viste seg at hun har hatt flere brukere som har returnert hjelpemidler etter at de har vært på kurs.
Jeg rakk dessverre ikke si så mye, men kunne jo fortalt henne at årsaken til returen ikke nødvendigvis betyr at de er friske, men at de følger det instruktørene forteller dem. Så lenge de har hjelpemidler “gjør” de sykdommen og det skal man ikke hvis man følger lynprosessen. For alt jeg vet kan det jo tenkes de ber om å få hjelpemidlene tilbake om en stund, selv om jeg håper det ikke skjer. Det er dessverre eksempler på de som har følt seg friske først, men fått sykdommen i retur. Rett før jeg stakk ut døra fikk jeg i hvert fall fortalt henne litt om prosedyren for LP-kurs og hva slags papirer man må fylle ut på forhånd for å eventuelt få godkjennelse til å delta på kurs. Hun fikk visst hakeslipp, da.
Lurer på om jeg skal sende henne en mail en dag og fortelle henne om forskningsmetoden de bruker også..?
Etter at media har fått tak i noen solskinnshistorier om folk som har blitt friske av LP-metoden, støter vi som stadig er syke rett som det er på folk som spør hvorfor vi “gidder” være syke når vi bare kan dra tre dager til England og bli kurert. Jeg har ikke særlig toleranse igjen for sånt, selv om jeg vet det er godt ment. Inspirert av Trips’ dekorering av t-skjorter, begynte hodet mitt å jobbe med å finne en passende tekst å trykke på t-skjorter. Den helt slagkraftige meldingen har jeg ikke kommet på ennå, men det skal uttrykke noe sånt som at “jeg gir blaffen i om søstra til naboen din ble frisk av (velg metode), la meg slippe å høre!” Men altså, det bør jo sies på en kortere og mer elegant måte. Forslag? 
Siste kommentarer