Created by Train Horn
Månedlig arkiv: februar 2009
Husk. Glem aldri. (Vel d’hiv)
Det er lenge siden en forfatter har klart å dra meg inn i sin verden på den måten som Tatiana de Rosnay gjør med sin hjerteskjærende bok “Saras nøkkel“. Jeg skulle bare lese noen sider før jeg la meg til å sove i går kveld. Det ble til at jeg leste over 200 sider i natt og resten av boka leste jeg i dag morges. Jeg kunne ikke legge den fra meg.
Det er takket være Jorid på Ord om annet at jeg kom over denne boken. Hun har skrevet en utmerket post om den, så les gjerne der. Det er ikke nødvendig å skrive en ny omtale av boken når hun gjør det så bra. Jeg vil bare sterkt anbefale den til alle interesserte.
“Saras nøkkel” er en roman som bygger på hendelsene i Paris, 16. juli 1942, da franske politimenn arresterte 13.000 jøder – en operasjon kalt “Vårvind”. Det var svært mange kvinner og barn blant de arresterte, ettersom mange menn hadde gått i dekning, vel vitende om at denne aksjonen kunne komme. De trodde kvinnene og barna skulle bli spart, men slik gikk det ikke.
“Lukk opp. Med det samme. Politiet.” Moren la hånden mot strupen, og jenta la merke til hvor blek hun var. Hun virket utslitt, stivnet. Som om hun ikke kunne røre seg lenger. Jenta hadde aldri sett en sånn skrekk i morens ansikt. Hun kjente munnen ble tørr av angst.
(…) Broren så på henne. De hørte moren gråte på rommet sitt. “Jeg bruker det hemmelige stedet vårt,” hvisket han. “Nei!” protesterte hun. “Du er nødt til å bli med oss.” Hun grep tak i ham, men han vred seg løs og smatt inn i det brede, dype skapet som var innfelt i kortveggen på rommet deres. (…) Jenta kunne se det vesle ansiktet til broren titte ut på henne fra mørket. Han hadde yndlingsbamsen sin klemt inntil seg og var ikke redd lenger. Kanskje han var trygg der likevel. Han hadde vann og lommelykten.
(…) “Blir du redd der inne?” sa hun lavt da mennene ropte på dem. “Nei,” sa han. “Jeg er ikke redd. Lås meg inne. De får ikke tak i meg.” Hun lukket døren foran det lille, hvite ansiktet og vred om nøkkelen i låsen. Så stakk hun nøkkelen i lommen. (…) “Jeg kommer tilbake senere. Det lover jeg.”
I Operasjon “Vårvind” var det over 4000 barn blant de som ble hentet fra hjemmene sine. Tallene varierer litt, men i hvert fall 7000 mennesker ble samlet i Vélodrome d’Hiver (Vinter-velodromen).
Forholdene var forferdelige. De hadde ikke tilgang til toaletter, ettersom politiet ikke ville risikere at noen klarte stikke av gjennom vinduer der. De hadde èn vannkran tilgjengelig og manglet mat. De som prøvde rømme ble skutt på stedet, noen tok livet av seg, men de aller fleste ble fraktet videre etter fem grusomme dager. De endte opp i oppsamlingsleire utenfor Paris, og ble etter hvert sendt videre til Auschwitz.
42.000 jøder ble sendt fra Frankrike til Auschwitz i 1942, bare 811 kom hjem etter krigen.
Kilder:
Wikipedia – Rafle du Vélodrome d’Hiver
Bilder funnet på følgende sider:
WTF! OMG! LOL!
På nettet finnes en artig, liten sak, nemlig The English-to-12-Year-Old-AOLer Translator. Altså, en oversetter som gjør om normal tekst til slik en chattende ungdom ville skrive. Den er beregnet på engelsk, men det går jo an å bruke norsk tekst også.
Og slik blir teksten over når jeg kjører den gjennom oversetteren:
PÅ NATET FINES AN ARTIG LIETN SAK NAMLIG TEH ANGLISH-2-12-YEAR-OLD-AOLAR TRANSLA2R!1!1! WTF LOL ALTSÅ 3N OVERS3TAR SOM GJØR OM NORMAL T3KST TIL SLIK EN CHAT3NDE UNGDOM VIL3 SKRIEV!!11!1!1 LOL DEN 3R BRAGNET PÅ 3NG3LSK MEN J3G HAR FUNAT UT AT DAN FINT KAN BRUKAS MED NORSK TEKST OGSÅ!!1!1!1!1 LOL
Test den selv, kanskje neste gang du skal sende epost til noen på engelsk?
Og ønsker du andre varianter kan du jo teste ut Odalizer som gjør om de største avisene til blant annet Odalsdialekt. Det kan jo være fryktelig nyttig. 
HAEV FUN!1!1! LOL
“NAV: Vår alles store fæle mor”
Jeg har oppdaget noen gode kommentarer rundt NAV-krisen. Det er Elin Ørjasæter hos E24 som står bak tre kommentarer jeg har lest gjennom i dag. Det er klar og velbegrunnet kritikk. Anbefaler å lese gjennom for interesserte.
Andersen fikser ikke NAV. 230209
Hele Nav-reformen er gjennomsyret av gode hensikter fra en formynderstat som er blitt et monster. Nav vet best hva som skal komponeres for deg. Du har ikke rettigheter. De har behov. Som en tilfeldig person i Nav skal definere.
Monster-Nav vokser videre. 170209
Tenk deg følgende: Når banker fusjonerer, går det flere måneder til folk kan ta ut sparepengene sine. Lønnskontoen fungerer heller ikke, så folk må leve på venner og kjente i et halvt års tid, til de bankansatte har klart å fusjonere så vel IT-systemer som bedriftskultur.
NAV: Vår alles store fæle mor. 070708
Dette handler ikke om slemme saksbehandlere. Det handler om at selve grunnmuren, regelverket for disse tre etatene er for komplisert, og at regelverkene er delvis motstridende. Og at de politiske målene er alt for ambisiøse.
The Danish Poet
Dette er en nydelig, liten film som jeg anbefaler å bruke 15 minutter på. Den vant Oscar for “Best Short Subjects Animation” i 2007 og er laget av Torill Kove. Fortelleren er Liv Ullmann.
Can we trace the chain of events that leads to our own birth? Is our existence just coincidence? Do little things matter?
Her er filmen, se den og nyt.
The soundtrack of my life
Hos Solskygger fant jeg følgende lille oppgave, som jeg selvsagt kastet meg over med det samme. Dersom du føler for det må du gjerne ta den videre til egen blogg.
Dette går som følger;
1. Open your library (iTunes, Winamp, Media Player, iPod, etc)
2. Put it on shuffle
3. Press play
4. For every question, type the song that’s playing
5. When you go to a new question, press the next button
6. Don’t lie and try to pretend your cool…
Opening credits: “Fearless” – Fish
Waking up: “Turn around” – Bonnie Tyler
First day of school: “Margaret” – Marillion (“you take the high road and I’ll take the low road“)
Falling in love: “Raw Meat” – Fish
First kiss song: “Ein bißchen Frieden” – Nicole
Fight song: “So Long Big Time” – Monika Zetterlund/Bill Evans
Breaking up: “Credo” – Fish
Prom: “Higher love” – Steve Winwood
Life: “Mr. Rock And Roll” – Amy MacDonald
Mental breakdown: “When the rain begins to fall” – Jermaine Jackson/Pia Zadora
Driving: “Let It Be” – Kate Bush/Peter Gabriel
Flashback: “She’s the One” – Bruce Springsteen
Getting back together: “El Carretero” – Buena Vista Social Club (ÅH! Vakre, vakre musikken! Jeg vil til Cuba!)
Wedding: “Brompton Oratory” – Nick Cave (Når jeg sjekket Wikipedia ble det faktisk litt mening i denne.)
Birth of a child: “Barockpolska” – Nordman (Snodig tittel, men et nydelig, lite stykke)
Final Battle: “Piece of my heart” – Janis Joplin
Death scene: “Beautiful Calm Driving” – Sia
Funeral song: “Trouble in paradise” – Bruce Springsteen
End credits: “The last straw” – Marillion (We’re clutching at straws, but still drowning)
Ikke overraskende ble det noen sanger av Fish/Marillion, men sånn går det når jeg har lagt inn omtrent rubb og rake av dem i iTunes. Sekkepipemusikk ble det ikke noe av og det overrasker kanskje noen? Jeg vil helst velge selv når jeg skal høre på sånt (og det blir stort sett kun når jeg øver), så jeg har utelatt dem fra shuttle-modusen. Enkelte av disse sangene gir kanskje ikke den største mening, men stort sett ble dette ganske morsomt.
Felles årsak for Fibromyalgi og ME?
Interessant artikkel i Aftenposten i dag. Vet ikke om dette med sammenheng mellom ME og Fibro egentlig er så nytt ettersom jeg mener jeg har lest noe lignende før – men unsett fint med fokuset.
Det som derimot var interessant var dette med at grad av uførhet henger sammen med hvor mange steder man har vondt i kroppen. Kanskje ikke så merkelig, men jeg har aldri tenkt på det før. Professor Dag Bruusgaard ved institutt for allmenn-og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo har tidligere forsket på dette:
Når vi ser på deres funksjonsnivå og uførepensjon i forhold til antall smertepunkter, så ser vi tydelig at de som har vondt mange steder, er dem det går aller dårligst med. Det er påfallende at det ikke er snakk om hvor vondt de har, men hvor mange steder de har vondt, sier Bruusgaard.
Han forteller at personer som har vondt ett sted, for eksempel i ryggen, stort sett kommer seg og blir friske.
Bruusgaard får støtte fra dr. Nyland:
Det Bruusgaard har observert er helt i tråd med de ledende fagmiljøene i verden. Det ser ut til at det er en felles nevrofysiologisk filtermekanisme for sanseimpulser til nervesystemet som svikter både hos pasienter med ME og pasienter med fibromyalgi, sier professor i nevrologi, Harald Nyland, Helse Bergen (Haukeland).
Som forventet er det den sedvanlige “diskusjonen” under artikkelen der synsere påstår at vi som feiler sånne merkelige sykdommer bare innbiller oss alt sammen. Den kan man altså fint la være å lese.
Promised wedding now a wake
Fordi dette er min blogg og fordi den godeste herr Dick – også kjent som Fish – er mitt store forbilde når det gjelder å skrive sangtekster – legger jeg ut en av de beste låtene fra riktig gamle dager. Aaaah, den er så råh! Tror ikke jeg veit om bedre tekst om å få hjertet sitt smadra. Vidåyen er fra den berømte Loreley-konserten som Marillion hadde ved Rhinens vakre bredder i juli 1987 – og snart får jeg dvd fra konserten tilsendt i posten. Jeg gleder meg! (Jeg vil ha tidsmaskin så jeg kan dra tilbake og være med!)
Script for a Jester’s Tear – Marillion
So here I am once more in the playground of the broken hearts
One more experience, one more entry in a diary, self-penned
Yet another emotional suicide overdosed on sentiment and pride
Too late to say I love you, too late to re-stage the play
Abandoning the relics in my playground of yesterdayI’m losing on the swings, I’m losing on the roundabouts
I’m losing on the swings, I’m losing on the roundabouts
Too much, too soon, too far to go, too late to play, the game is over
The game is overSo here I am once more in the playground of the broken hearts
I’m losing on the swings, losing on the roundabouts, the game is over, over
Yet another emotional suicide overdosed on sentiment and pride
I’m losing on the swings, losing on the roundabouts, the game is over
Too late to say I love you, too late to re-stage the play
The game is overI act the role in classic style of a martyr carved with twisted smile
To bleed the lyric for this song to write the rites to right my wrongs
An epitaph to a broken dream to exorcise this silent scream
A scream that’s borne from sorrowI never did write that love song, the words just never seemed to flow
Now sad in reflection did I gaze through perfection
And examine the shadows on the other side of the morning
And examine the shadows on the other side of mourning
Promised wedding now a wakeThe fool escaped from paradise will look over his shoulder and cry
Sit and chew on daffodils and struggle to answer why?
As you grow up and leave the playground
Where you kissed your prince and found your frog
Remember the jester that showed you tears, the script for tearsSo I’ll hold my peace forever when you wear your bridal gown
In the silence of my shame the mute that sang the sirens’ song
Has gone solo in the game, I’ve gone solo in the game
But the game is over
Can you still say you love me
Og som en liten bonus… hvis du lurer på hvor jeg har nicknavnet mitt fra… her er svaret.
Det var jammen betryggende
Hilsen fra Skandiabanken:
Skandiabanken er nå offisielt tatt opp som medlem i Bankenes sikringsfond, med virkning fra 10. februar 2009.
Dine innskudd er nå garantert opp til 2 millioner NOK per kundeforhold.
For en lettelse, altså! Da er millionene mine trygge.
