Eller skjenk i en Guinness (eller en kopp kaffe), for nå er de nye websidene til Oslo Caledonian Pipe Band ute og de er fine! (Det kan jeg si, for jeg har ikke laget dem.)
Fineste bandet med de fineste bandmedlemmene! (Ja, jeg savner dem etter laang juleferie.) Sekkepipe ruler! Men tenortromming er selvsagt best. 
Her altså: Oslo Caledonian Pipe Band
Jeg liker hverdager. Det er ingenting som er bedre enn når ferien er over og hverdagene begynner igjen. Når folk er tilbake i jobb og skole så jeg vet hvor jeg har dem. Når jeg kan stikke i butikken og handle fordi den er åpen på normale tider og det ikke er utsolgt for det jeg ønsker.
Da kan vi ta ferie, jeg og hodet mitt.
Jeg greier ikke gi helt slipp på 2008 ennå. Vurderte å lage en årskavalkade før nyttårsaften, men det ble nedprioritert. Men januar har så vidt begynt så det er da ennå ikke for sent.
Januar:
Dette var måneden vi økte antall familiemedlemmer til tre; Mayra kom i hus og selv om vi trodde hun var gutt, ga vi henne likevel jentenavnet Poden hadde bestemt. Mayra slo seg fort til ro. Da var det verre med andre forsøk på å bringe liv inn i stua og jeg skvatt til av selvmordsforsøk i stua vår.
Februar:
Jeg oppdaget Stephen Fry og falt pladask for ham på grunn av serien han laget om bipolaritet. Jeg begynte å spille tenortromme etter en tids pause fra sekkepipebandet. Februar er bursdagsmåneden her i heimen og jeg forbannet barneselskaper og bestemte meg for aldri ha flere. Til min egen bursdag fikk jeg gaven som er noe av det mer populære jeg har i hus; et magnetisk poesisett til å ha på kjøleskapet. Det er nesten ikke mulig å føre samtaler med gjestene mine lenger, de står bare foran kjøleskapet og setter sammen små tekster. Jeg la ut fotogåte for første gang (tror jeg) og det ble et populært innslag i bloggen. (Lenge siden sist, kanskje jeg bør ha et nyttårsforsett om å ta opp igjen den tråden?)
Innimellom det sedvanlige surret mitt forfattet jeg en post om hvordan det er å være en trygdeslubbert, noe som ga mange lange og gode kommentarer.
Mars:
Jeg kjøpte meg laptop og bestilte speilreflekskamera og hevdet at jenter liker nye dingser. Jeg måtte bite i meg avgjørelsen om å aldri ha barneselskap igjen da Podens kamerater arrangerte overraskelsesbursdag, en svett men hyggelig opplevelse. Jeg gledet meg over å få flytte inn i mitt eget stjerneobservatorie i Bloggerbyen. Mayra var blitt ganske husvarm og tok seg et bad i oppvaskkummen. I påsken dro Poden og jeg på påsketur til Stavanger der vi fikk se masse sommerfugler på nært hold. Hjemturen satte tålmodigheten min på hard prøve da vi fikk en ekstra lang langfredag på grunn av snøkaoset på Sørlandet.
April:
Jeg fotograferte Holmenkollen i mørket sammen med Stormel. Etter å ha kalt Mayra “han” et par måneder, fant vi ut at “han” er en “hun” og plutselig passet navnet likevel. Det ble oppdaget at Den lille røde, det vil si bilen min, var alvorlig syk og jeg ble billøs. Operaen ble åpnet i Oslo og jeg fikk med meg fyrverkeriet – et fantastisk skue! Jeg hadde en fabelaktig tur til Bergen der jeg endelig fikk undervisning som “drillpike”. Få dager senere dro jeg til England og Skottland, og forelsket meg både i landet og i mannen jeg traff der.
Mai:
Over 300 søkte om erstatning etter folkehelsas utprøving av vaksine mot hjernehinnebetennelse. De fleste fikk avslag og jeg mistet troen på at sikkerhetsnettet egentlig fungerer. 17. mai snødde bort i Oslo og jeg hevdet at det hadde skjedd et mirakel. Etter å ha lest Ekstremt høyt & utrolig nært, måtte jeg bare blogge om den.
Juni:
Jeg var ganske sur i begynnelsen av måneden og drømte om å spytte på pene jenter som passerte under balkongen. Varmen kom og jeg fikk heteslag. Sekkepipebandet spilte på Musikkfest Oslo 2008, men ble omtrent overkjørt. Det var gøy likevel. Jeg forbannet ME-faenskapet før jeg reiste til Spania med søsken og Poden. Der fikk jeg panikk og kjedet nesten livet av meg og lurte på hvor det spanske folket var blitt av.
Juli:
Vi lærte oss en ny lek som passer fint for oss som bor i høyblokk. Jeg dro til England igjen og ble tv-slave, men fikk også reist på flere flotte turer i England og Skottland. Fotoapparatet ble flittig brukt og mange bilder fra turene havnet i bloggen. Jeg rakk så vidt hjemom før turen gikk til København med Poden og familien. Det var hett og folksomt.
August:
Jeg fikk endelig lagt ut rapport fra turen til York, en av de nydeligste byer jeg har besøkt noensinne. Jeg tenkte litt på hagegnomer (enda jeg ikke hadde sett Amélie fra Montmartre ennå da). Mayra begynte å bade i glass og kopper og jeg lurte litt på det å fotografere mennesker på offentlige steder. Senere opplevde jeg fantastisk tordenvær fra balkongen og fikk endelig tatt bilder av lyn!
September:
Jeg fikk med meg høstutstillingen og testet ut hårfrisyrer fra 50-tallet og frem til i dag. Jeg ble singel igjen, sluttet å røyke (i hvert fall for en stund) og fikk innvilget TT-kort som gjorde hverdagen mye enklere. En helg var jeg på seminar og kom hjem med overload av ting jeg ville skrive om, men det meste kokte bort. Heldigvis tok jeg Victorias utfordring og skrev om sykdom og økonomi.
Oktober:
Jeg opplevde drama på soverommet og fant ut at røykeslutt kunne føre med seg noen innmari gufne følelser. Poden vokser til og jeg ble fratatt sjefsrollen. Jeg hjalp traumatiserte kosedyr over kneika og tenkte litt på veivalg. Holmenkollen ble revet og jeg skrev at naboen min var død. Jeg minnet meg selv om at jeg måtte være tro mot meg selv og siden spilte jeg i det nye operahuset med bandet. Den vakre høsten kom til Oslo, og plutselig var det vinter.
November:
Etter en liten tenkepause fant jeg ut at jeg virkelig var singel og at livet mitt var en dårlig såpeopera. Jeg var på fin konsert og Obama vant valget. Jeg ble forbanna på Grosvold før jeg ble beleiret i eget hjem. Heldigvis greide jeg komme meg ut så jeg fikk med meg boklanseringen til Virrvarr og Grevinnen, en riktig storartet kveld! Jeg drev folkeopplysning om ostehøvler og doruller, før jeg søkte asyl i Stavanger for å slippe unna trappehelvetet. Der så jeg skumle og morsomme filmer med Lillebror før jeg dro hjem for å drive det jeg trodde var en håpløs valgkamp i Tordenbloggen.
Desember:
Heisen begynte å gå igjen etter tre og en halv uke, jeg lagde min egen lille julekalender; Desemberbildet, som ikke akkurat ble fulgt opp særlig bra. Tordenbloggen tordnet videre og jeg ble trukket ut mot Virrvarr og fikk to valgkamptegneserier. Jeg ble selvsagt slått ut og havnet på en 12. plass som jeg er strålende fornøyd med. Til tross for julestresset fikk jeg med meg en fantastisk portvinsaften med gode venner. Jeg tok for meg naturlighetstyranniet før julefreden senket seg og jeg spilte Lemmings igjen. Jeg rev meg løs fra sofaen for å se Max Manus, før jeg feiret nyttår med gode venner.
2008 har vært et år med mye reisevirksomhet og stor aktivitet i bloggen. Jeg er veldig fornøyd med å ha flyttet til WordPress og ett år senere ser jeg at jeg har hatt 81,277 besøk i bloggen. Hurra!
En liten tilstandsrapport herfra. Så langt har det nye året behandlet meg pent, bortsett fra at nyttårsfeiringen stadig sitter i. Det er sånn man må regne med, det var uansett verdt å bruke krefter på en slik hyggelig kveld!
I går håpet jeg å få den nye eksterne harddisken jeg har bestilt, på døra. I stedet fikk jeg levert 1 stykk pizza, en flatskjerm, samt at jeg fikk besøk av akkurat den personen jeg har aller mest lyst å tilbringe tid med. Da kan det jo knapt bli bedre! Den flate skjermen (som ikke er helt ny, det bare føles sånn) erstatter nå den eldgamle klumpen av en pc-skjerm jeg har hatt siden oldtiden en gang. Klump be gone, nå er det 19 herlige, flate tommer som gjelder. Hurra!
Pizzaen gikk ned, det samme gjorde en flaske god rødvin – og sammen med en av julegavene mine ble det en riktig festkveld. Jeg fikk nemlig en dvd med konsertopptak med helten min, Fish, til jul og den bragte meg tilbake til gode minner fra konsertene jeg har vært på de siste åra. Fish er vel omtrent den eneste artisten som får meg til å oppsøke konsertlokaler, men når det skjer er det høydepunktet of the year.
Ettersom de færreste aner hvem Fish er, kan jeg jo ymte frampå om at han var vokalisten i Marillion en gang tilbake i tiden, men forlot dem mot slutten av 90-tallet for å satse solo. Det har han gjort bra, men dessverre er det ikke altfor mange som har oppdaget det. Synd for dem!
Like før jul fikk jeg høre at Fish hadde fått dårlige nyheter fra legen sin, de fant nemlig ut at han hadde noe uhumskheter på stemmebåndet og de fryktet det store K-ordet som vi helst ikke vil tenke på. Nyttårsaften tikket det inn en epost fra mannen og da hadde han akkurat fått vite at de ikke hadde funnet noe som helst ondsinnet og nå kan han begynne opptrening igjen. Det er fantastisk nytt og nå håper jeg å kunne se mannen på scenen igjen, helst i løpet av dette året!
Så, alt i alt må jeg si at dette året har begynt bra. Nå putrer det i pannen på komfyren og det dufter liflig av kylling med indisk vri. Nå skal jeg bare hive et nanbrød i ovnen, så skal jeg innta måltidet foran tv’en.
En riktig god kveld til dere alle! 
Så begynner historiene å komme om de som ikke har blitt kurert av LP-metoden.
Jeg har vært skeptisk lenge, selv om jeg til tider også har vært innom tanken på å låne pengene og prøve. Jeg har lest mirakelhistoriene, men også hørt om at det er flere som ikke har blitt bedre, eller heller verre etter å ha prøvd denne omstridte “kuren”. Via Alva fant jeg link til en som har stått fram og fortalt hvordan LP-kurset virket på henne, samt en avisartikkel fra Adresseavisa som blant annet tar opp hvor forferdelig stressende det kan være for ME-syke å oppleve maset om å prøve LP.
Takk for at folk står fram og viser at det finnes flere sider!
La oss starte det nye året med å se på disse levereglene jeg har hentet fra Maharishi Phucknuckel. Han er en klok mann som gjerne deler sin visdom med oss alle. (Jeg har fjernet et og annet punkt ettersom jeg har så vanskelig for å bare legge livet mitt i hendene på en annen, men bare MÅ protestere litt hvis noe ikke passer meg. Jeg har en lang vei å gå…)
Maharishi Phucknuckel’s Guide to Zen
Anbefalte artikler
