Via Zagabå fant jeg test hos NRK der man kan sjekke om hjernen er mest kvinnelig eller mest mannlig. Ikke alle spørsmålene var like enkle å besvare, synes jeg, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Og resultatet er at jeg er mann. Jeg ble litt overrasket, men så tenker jeg at det kan handle om min stadig minkende evne til å gjøre flere ting på en gang. Ringer telefonen må jeg for eksempel slå av annen lyd og be Poden tie stille. Så M.E. gjør meg kanskje mer mannlig? Interessant.
Men hva er du?
(Jeg vil på forhånd be om unnskyldning for det store antall paranteser som benyttes i denne posten. Jeg har ingen forklaring, annet enn at jeg hadde lyst.)
Altså. Jeg er ingen Robinson og jeg tror ikke min medspisende venn er en Fredag, men det var fredag i dag og da passet det fint å teste ukjent spisested.
Sushi Tokyo på Majorstua reklamerer med japansk, thailandsk og vietnamesisk mat som kan spises der eller medbringes hjem. (Eventuelt kan man ta maten med annet sted enn hjem, her er mulighetene legio, men jeg går ut ifra at dere ikke trenger meg til å gå nærmere inn på det. Det var uansett for kaldt til å spise utendørs.) Vi fant oss et vindusbord mot Kirkeveien, der jeg håpet på utsikt til mange rare folk (og dyr). Dessverre var det dårlig med raringer utenfor sånn midt på formiddagen, men det gjorde ikke så mye for jeg hadde nettopp stått ti minutter utenfor Majorstuahuset og fått min dose snåle folk for en stund. (Det finnes vel knapt morsommere aktivitet enn å observere menneskelig aktivitet?!)
På veien til Sushi Tokyo passerte vi forresten en annen sushi-selgende restaurant, men de åpnet ikke før klokka to. Synd for dem, men siden det ikke var mange meterne ekstra å gå var det ikke noe problem for oss. Lunsj skulle vi ha, og lunsj fikk vi.
Restauranten hadde flere fristende retter på menyen, men siden jeg har hatt lyst på Sushi en stund nå, valgte jeg selvsagt det. (“Lyst på” er ikke like kult uttrykk som engelske “craving”, finnes det et like kult norsk ord?) Jeg kunne velge mellom flere størrelser på porsjonen; small, medium og large. Eller – om man vil sette sammen sin egen meny er det mulig å bestille akkurat den type fisk man ønsker. Jeg valgte medium porsjon, med sju Sushi-biter og fire Maki. (Skal disse rettene har stor forbokstav, egentlig?) Det var nok til å bli god og mett. Uten å påberope meg å være noen ekspert på denne berømte, japanske retten må jeg si at jeg synes det var riktig smakfullt – muligens fordi jeg tok litt hardt i med wasabien. Wasabi er sterkt. Etterpå blir nesetipp og lepper numne. Uansett, til 115 kroner synes jeg det var verdt hver krone og vil ikke nøle med å dra dit igjen.
Ikke-Fredag valgte en nudelrett jeg dessverre har glemt navnet på. Pad thai? Tad pai? Øh. Nudler og kylling, tror jeg, jeg har jo ikke akkurat klisterhjerne så det er vanskelig å si. Prisen var 85 norske kroner og det så ut til å være en rikelig porsjon. Ikke ble det klaget over maten heller, så jeg antar den var god.
Etterpå tuslet vi litt rundt på eksotiske Majorstua hvor vi blant annet lette etter et sted å kjøpe smalahove. Dessverre intet hell når det gjaldt det prosjektet, men vi gir oss ikke. Hett tips er å prøve hos Fenaknoken, så da blir det kanskje mer matblogging senere. Hvis vi overlever.
Vi avsluttet forresten med henholdsvis kaffe og te på Café M, der lettere (?) alkoholiserte vestkantfruer drikker vinen sin. Kunne gjerne anbefalt det hvis de bare gadd henge opp toalettpapir på do.
Jeg føler meg raus ettersom jeg drikker rødvin her jeg sitter og mimrer over dagen:
Sushi Tokyo får 4+ (fordi det var både godt og billig)
Café M får 3-
Sushi eier kaffe.
Jeg har lyst på Sushi og tenkte meg på lunsjtur en formiddag sammen med en venn som også liker Sushi. Ingen av oss har særlig god råd så jeg lurer på om noen har tips om billig, men god Sushi i Oslo? Gjerne et hyggelig sted å sitte også, altså ikke kun take-away.
Dessuten har jeg lyst å ta med Poden på ferie og første mulighet blir påsken. Da begynner det forhåpentligvis å bli vår rundt omkring, for å traske rundt i snøslaps frister lite. Tanken er å finne et sted i Europa så flyturen ikke tar så lang tid. Ellers er kriteriene at det må være billig å fly dit, billig å bo, billig å spise… i det hele tatt… billig. 
Jeg har blitt tipset om Krakow i Polen samt Tallin i Estland. Jeg har aller mest lyst å ta Poden med til Edinburgh, men bare flybillettene kommer over 3000,- for oss i påsken så det er dessverre uaktuelt.
Det er ikke bare-bare å ta med seg en ung tenåring på tur, for når jeg spør Poden hva han vil så har han ikke spesielt mange ønsker. Det er i hvert fall liten vits i å ta ham med et sted for å se på bygninger og museer, så skal vi først reise et sted er det viktig at det er noe å gjøre der som kan interessere han også. Restaurantbesøk og litt shopping, kanskje kinobesøk og eventuelt museer som har litt mer actionrelaterte temaer (krig for eksempel) – da tenker jeg vi nærmer oss noe.
Er det noen kloke hoder der ute som har tips så blir jeg veldig glad for det.
Undulaten vår, Mayra, har blitt en meget selskapssyk og bestemt liten dame. Hun fylte ett år i desember, hu hei som tiden flyr. Hun har hatt ganske stor påvirkning på den lille familien (samt på enkelte utenfor), og vi har tydeligvis påvirket henne også. Vi har funnet fram til et slags fellesspråk, la oss kalle det undulatsk sånn for enkelhets skyld. Det består av en del ulike plystre-, kvitre-, smaske- og krakselyder, samt et slags mumlete radiospråk som ikke er mulig å tyde.
Dersom hun er i humør til det – og du lar henne få lov – vil hun gjerne sitte på hånden din tett opptil munnen din og “prate”. Jeg kan for eksempel lage noen skikkelig smaskelyder og hun svarer med samme lyd, fulgt av en lang remse kvitter. Deretter vil hun gjerne foreta en nærmere undersøkelse av munnen din og kan bli mektig frustrert hvis hun ikke får lov. Er du riktig “heldig” planter hun den ene foten sin (au!) på leppa di og bruker klørne til å holde den fast så du ikke skal slippe unna. Dette virker som et viktig rituale, uten at jeg egentlig har forstått hva det handler om. Men så er jeg ikke undulat heller, da.
Dette med spising er visst riktig interessant. Helst skal hun være med – og selvsagt smake på hva det nå enn er vi spiser. Det kan til tider bli makabert, i hvert fall når jeg spiser eggerøre… eller kylling. Kannibalistiske tendenser slår ikke så bra an her i heimen.
En gang landet hun med begge bena godt plantet i et ostesmørbrød. Det var varmt. Hun fløy vekk mens hun skrek sint og kjeftet på oss som var så dumme å ha varm mat på tallerkenen.
Andre ganger går det litt mer fredsommelig for seg…
Hva skal man med fuglefrø..?
I en av mine tidligere poster kommenterte Zagabå og lenket til en post hos NRK Beta, der en artig, liten animasjonsfilm kan beskues. Den varer ikke mer enn 10 minutter eller så, og kan absolutt anbefales. Hva gjør man når man er en stor, fredsommelig kanin som ikke får være i fred for plageåndene sine? Big Buck Bunny vet råd!
Det spennende er at filmen er helt lovlig å både se på, laste ned og dele med andre. Filmskaperne har også lagt ut backup av hele råmaterialet så andre kan ta del og lære av det. Imponerende.
Klikk på lenken til NRK Beta over her og se videoen. Men vær advart. Videoen inneholder noen skumle scener der vold mot ulike søte dyr forekommer. Jeg måtte holde for øynene til Mayra for å spare henne for det verste…
I mitt forrige liv tror jeg at jeg må ha vært en skikkelig Maneater, som forførte og utnyttet menn, lokket dem til meg og utnyttet dem det jeg kunne for siden dumpe dem uten anger. Jeg håper jeg hadde det moro.
Det må være det som er forklaringen siden jeg i dette livet stadig har troen på kjærligheten, for så å ende opp i tårer etter en tid, med følelsen av at hjertet mitt har blitt kjørt i kjøttkverna.
Eller ikke.
Bunnies aren’t just cute like everybody supposes.
They got them hoppy legs and twitchy little noses.
And whats with all the carrots?
What do they need such good eyesight for anyway?(Anya – Buffy the vampire slayer)
Og med “jenter med former” mener jeg oss som har noen (eller en del) kilo mer enn det som regnes som normalen, eller som er skrudd sammen litt annerledes enn standardmalen.
Ikke helt sånn, lissom...
Det er ikke ofte jeg leser moteblogger, men de få gangene jeg titter innom mister jeg kjapt interessen. Jeg kan jo ikke bruke det til noe. Skal jeg ha klær, shopper jeg enten via Ellos eller drar på Kappahl og finner noe i XLNT-avdelingen. Utvalget er som oftest deprimerende dårlig. Moten ellers blir ikke fulgt i særlig grad, det spiller ingen rolle om butikken ellers er fylt med fargerike klær – skal du ha store størrelser skal du automatisk se svart, grå eller lilla ut. Helst med striper på tvers (sukk) og posete topper. Kroppsnært er visst bannlyst, selv om det ofte er penere når klærne følger formene enn å kamuflere dem helt. Dette har vært inntrykket så langt, det er en stund siden jeg sjekket innom der sist. På websiden er utvalget enda mindre enn i butikken, men jeg ser de stadig følger opp med toppene som ser ut som genser med skjorte inni. Det tror jeg de har hatt i minst et par sesonger nå.
Utvalget hos Ellos’ Plus Collection er litt bedre, i hvert fall når det gjelder farger. Mye tverrstriper der og – hvorfor? Ellers finner du ensfarget, prikkete, stormønstret – og både kroppsnært og videre ting. Erfaringen min er at toppene ofte er i tynnere stoffer enn jeg kanskje forventer og at buksene sitter godt, men fort mister farge.
Det finnes andre spesialforretninger, men av det jeg har sett er prisnivået såpass høyt at jeg har valgt å ta handlingen andre steder.
Det hadde vært fint med moteblogger som kan komme med tips til hvordan “sprite opp” garderoben, også når klesstørrelsen er over 44. Finnes det noen så tar jeg gjerne imot tips, men mine tapre forsøk på å google dette førte ikke fram.
Nei, la oss heller snakke om den som har falt nå. Om du ikke har fått det med deg så har det snødd litt, liksom. Oslo i går var hvit og grå. Grå fordi det var tåkete hele dagen, hvit fordi snøen var ny. I dag ser ut som det blir omtrent likedan, selv om jeg tror jeg kan se litt lenger i tåkeheimen. Når jeg ser Rådhuset er det ikke så gærn’t.
Jeg holdt meg inne i hele går og fikk innimellom med meg lydene av biler som sto fast. En gang hørte jeg faktisk brøytebilen, og det er ikke noen selvfølge her jeg bor. Forhåpentligvis fikk de måkt godt nok i går og i natt, så trafikken gikk noenlunde greit i dag. Trafikken her i byen er stort sett rimelig tett selv når det er bart på veiene, så når det detter 25-30 cm snø på noen timer er det ikke så merkelig at det blir dårligere fremkommelighet. Jeg håper mange hadde vett på å la bilen stå i dag. Ikke for det, av en eller annen grunn får t-banen store problemer med å kjøre når det kommer snø. Og løvfall. Da blir det straks litt kronglete å komme seg på jobb.
Når det snør i Oslo er det enkelte som får blod på tann. Oslofolk er visst idioter som ikke kan kjøre bil og som klager over ingenting. Jeg vet om folk som klager over ingenting og jeg vet om folk som ikke klager uansett hva som skjer, så selv om jeg har bodd her siden 1970-tallet har jeg ennå ikke funnet noe som er felles for alle som bor i byen.
Jeg leste hos Mannfolkprat og fant via ham link til en post om hvor elendige sjåfører Oslofolk er. Ikke forfatteren selv, så klart, han er jo nordfra og kan kjøre bil. Lurer på om han ser forskjell på innfødte Oslofolk og innflyttere? Det er jo en ganske stor andel av innbyggerne her som ikke er født her. Kommentarfeltet inneholder så langt rundt 60 kommentarer, blant annet et knippe uintelligente betraktninger av hvordan folk i Oslo/på Østlandet er.
Litt hets fikk man også plass til:
Oslo-folk er bare parasitter som lever av de verdiene som skapes andre steder i Norge.
Dere kan sikkert leve av å intervjue hverandre og drive med finkultur, filosofi og synes synd på hverandre.
Jeg satt her og fniste litt underveis. Det imponerer ikke akkurat når de ikke greier tenke seg fram til at det er forskjell på trafikkbildet i Oslo og på andre (mindre) steder. Heldigvis var det noen gullkorn innimellom også, diskusjonen er vel verdt å pløye gjennom. Nuvel, Mannfolkprat har i hvert fall en fin kommentar til dette, les gjerne hos ham. (Bloggen hans ellers er også verdt å bruke tid på.)
Og nå har tåka letnet enda litt mer og jeg kan se utover byen igjen. Rundt 0 grader er det akkurat nå, det kan tyde på at det er glatt ute. Kjør forsiktig!
Advarslene har vært mange og hyppige; det er ikke måte på hva global oppvarming kan føre til. I denne videoen fra YouTube vil du få et knippe påstander hentet fra forskere og media.
Det virker direkte latterlig når man ser mange av påstandene presentert slik. Hva i alle dager går det av “forskere”, har de bare blitt late og sluttet å lete etter andre årsaker? Får de ekstra betalt for å bruke den globale oppvarmingen som den eneste syndebukken? Tar folk fremdeles all denne skremselspropaganden på alvor? Jeg får lyst å spy hver gang jeg hører/leser om enda en ting som føyes til lista. Og lista begynner å bli rimelig lang! Det snodige er at global oppvarming får skylda for det meste, på tross av at det ofte er ting som er fullstendig motsatt av hva de har hevdet før.
Noen av dem må jo ta feil…
Anbefalte artikler
