Let’s talk about sex

Jeg husker naturfaglæreren på videregående fortalte oss at vi skulle skrive ned spørsmål vi hadde om sex og samliv, slik at vi kunne spørre om det vi eventuelt lurte på anonymt. Venninna mi og jeg bestemte oss for å spørre om hvordan jenter har sex med jenter. Ikke fordi vi følte for å prøve selv, men vi hadde sett noen pornofilmer der jenter tukla med hverandre og skjønte ikke helt at det kunne gi det samme som “ordentlige greier”.

Vel, det ble ikke godt mottatt. Læreren leste spørsmålet og fnyste, tok det ikke på alvor og gikk bare videre til neste spørsmål. Etterpå prøvde vi å argumentere for hva vi mente, men noe svar fikk vi ikke. Han visste kanskje ikke mer enn oss?

Virrvarr og Grevinnen lurte på det samme, men de fant ingen svar i bøkene som fantes på markedet. Derfor valgte de selv å skrive den boka de savnet. Tøft!

I dag var jeg på besøk i min favorittkaffebu der jeg og kaffemannen delte litt sladder fra hver vår verden; jeg fra Bloggeland og han fra Oslos kaffeverden. Mens jeg nøt en kopp macchiato husket jeg plutselig at det var i dag Virrvarr og Grevinnen skulle være i avisa, så jeg bladde fram Dagbladet Fredag fra bunken med aviser og blader på disken. Og hu hei! Der sto de to forfatterne med en plakat det sto “Fitte-positiv” på. Jeg tenker det var noen som satte kaffen (eller lunsjen) i halsen i dag.

Ettersom jeg ble stående der og prate litt, fikk jeg etter hvert selskap av bokhandlermannen som også ville ha kaffe. Jeg nevnte boka og foreslo at han skulle ta den inn i butikken sin, men han svarte ikke. Snodig. Senere pratet jeg med ei som jobber i samme butikk og fortalte at jeg har bestilt boka. “Kult!”, sa hun, og ba meg gi tilbakemelding på om den er bra, så skulle hun lese den hun og. Det skal sies at de to kommer fra hver sin generasjon.

Jeg har ikke lest boka ennå, så jeg kan jo ikke si om den svarer til forventningene, men jeg synes det er flott at det kommer en bok på markedet som ikke fremstiller damer som avhengige av velduftende oljer i badevannet for å få lyst. Eller stearinlys og kongerøkelse. Eller rødvin foran peisen. Eller hva det nå er man tror styrer kvinners seksualdrifter. Kanskje vi kan slippe artikler som denne? Jeg får i hvert fall fnatt av sånt. Da vil jeg heller lese mer av dette.

Og kanskje, bare kanskje, vil boka rykke opp noen fordommer og luke bort noen tabuer? Det håper jeg. Den påvirker i hvert fall før den kommer ut, for jeg har allerede pratet sex og sexbok med 5-6 mennesker i dag, og det er ikke akkurat dagligdags.

En tenortrommis’ bekjennelser

For et par uker siden traff jeg igjen Løvekusinen min for første gang siden 1984. Det var stor stas; det ble timesvis med skravling før jeg brått måtte skynde meg hjem for å rekke vaskeriet. (Noe jeg så vidt klarte ettersom jeg traff på Oslo Taxis tregeste sjåfør den dagen. Minst.) Det var utrolig koselig for to kusiner å møtes igjen etter så mange år, spesielt siden vi kommer så godt overens. Det er jo slett ingen selvfølge at man gjør det uansett hvor mange kilo gener man deler. Jeg er slett ikke sikker på at dette med at ‘blod er tjukkere enn vann’ stemmer bestandig. Men altså, her var det full klaff, noe som ikke overrasket så veldig etter en del måneder med intens skravling via epost og bloggkommentarfelt.

Få dager etter møtet vårt befant jeg meg på øving i sekkepipebandet, og siden Løvekusinen oppholdt seg i nærheten og hadde litt tid til overs, inviterte jeg henne like gjerne over. Kort tid etter ankom hun skolen vi øver på og jeg introduserte henne til den brokete forsamling individer som tilsammen utgjør Oslo Caledonian Pipe Band.

De fleste satt og øvde. Den umiskjennelige rautingen fra dusinvis (vel, det var i hvert fall åtte) øvelsesfløyter fylte korridoren, men jeg trakk henne med meg videre bortover til et klasserom kun for tenortrommisene: Vårt eget lille fristed, lengst unna de andre. Her trodde sikkert Løven at hun skulle få innsyn i noe som ikke så mange andre har fått, nemlig hvordan man øver når man spiller dette musikkinstrumentet. Men nei. Etter noen minutters intens skravling, samt litt kjapp gjennomgang av “hva er det vi spiller igjen på medley’en?”, måtte vi ha pause. Så Løven ble igjen trukket nedover korridoren og ut døra til friluft, slik at medtrommisene mine kunne ta seg en velfortjent røyk. (Jeg røyket selvsagt ikke, jeg har jo sluttet må vite.)

Da vi kom inn igjen måtte jeg bare skravle litt med Dr. Borg og siden hun ikke hadde vært med på røykepausen vår ble vi nødt til å ta en ny. Det var flere som ville være med på den og igjen sto vi altså ute og nøt den friske kveldsluften. Skravla gikk og latterbrølene lød stadig høyere, slik det ofte gjør når man er på øving med denne gjengen.

Alle pauser må en gang ta slutt, ellers kan de ikke kalles pauser, så vi trakk oss nok en gang tilbake til det bortgjemte klasserommet vårt. Men øving skal jeg ikke påstå det ble så mye av. I stedet skravlet vi videre og ikke så lenge etterpå; nok en røykepause. Nå kunne jeg se at Løvekusinen min hadde fått et forvirret uttrykk i ansiktet. “Dere har jo pauser hele tida, når øver dere egentlig?” Et godt spørsmål, faktisk.

(Saken var at vi ikke hadde med oss vår eminente tenortrommelærer denne kvelden, og når katten er borte danser musene på bordet. Det vet jo alle.)

Så var det endelig tid for samspillet. Sekkepipene ble varmet opp, i klasserom, i korridoren, på do: overalt. Det var klarsignalet for oss tenorer: Fram med ørepropper og på tide med en (røyke)pause!

(Sekkepiper må blåses i over en periode på minst 10-15 minutter, helst lenger, før de er spilleklare. Den tiden kan benyttes til å stå og kjede seg, eller den kan brukes til noe mer fornuftig. Altså pause. Eventuelt øving, men ikke denne kvelden.)

Endelig, etter lang tids venting var tiden endelig inne for ukens høydepunkt. Trommene var på i løpet av få sekunder, øreproppene satt allerede der de skulle. Det var spilletid! Og godt var det, så vi fikk igjen varmen etter all utetiden.

Det er visst min tur i dag

Jeg skvatt litt, selv om jeg jo visste det måtte komme. I dag er det min tur til å være oppe til avstemming i Tordenbloggen. Får jeg nok stemmer kommer jeg videre fra kvalifikasjonsrunden til selve konkurransen. Det hadde vært veldig hyggelig!

Så gi gjerne en stemme til Under stjernene hvis du ønsker å ha med en tenortrommespillende undulateier med et rotete privatliv videre i konkurransen.