Heisan hoppsan fra solfylte Spania!
Jeg tenkte bable litt med dere igjen, selv om jeg ikke tror jeg har noe saerlig á si. Men kjenner jeg meg selv rett klarer jeg á si noe likevel. Det fár bli som det blir.
Á vaere turist i denne byen betyr egentlig at du ser mest andre “turister”. Vet ikke om man kan kalle de mer eller mindre fastboende engelskmennene turister, egentlig? Lillebror og jeg fikk naerere kjennskap til barlivet her i gár kveld da vi fant ut at vi skulle stikke over og ta en drink rett fór stengetid. Det var ikke mange kundene igjen, bare den harde kjerne av de som jobber i baren og noen venner av dem. Det ble til at vi satt sammen med dem og pratet litt. Flere har bodd her nede et tiár eller deromkring, med unger som gár pá spansk skole og kan flytende spansk (i motsetning til foreldrene).
Barlivet virker usigelig trist pá meg. De starter i 10-11 tida pá formiddagen og holder pá til 2-3 om natta. Det ser ut til at de smaker grundig pá varene selv ogsá, noe som i og for seg er greit – det er voksne folk som má fá velge selv. Men nár de plutselig henter fram et sovende barn fra bakrommet og begge foreldrene er rimelig berusa, da synes jeg det hele ble fryktelig vondt. Barnet skulle pá skolen neste dag, og selv om jeg ikke vet om dette skjer hver natt, sá skjer det i hvert fall ganske ofte. Men det er hyggelige og gjestfrie mennesker som jobber hardt for á fá det til á gá rundt ókonomisk. Det er ikke sá enkle tider her nede ná, har jeg forstátt.
Jeg er innom baren stadig vekk selv ogsá, uten at det innebaerer saerlig stort alkoholinntak. Jeg gár vanligvis rett bort til pc’en og putter pá en 50 cent (10 minutter) eller 1 Euro (20 minutter). Av og til, som ná, blir det flere Euroer. Gutta ser fotballkamp, og jeg benytter tida til á taste litt med kjaeresten min – og med dere.
Ettersom det er svómmebasseng rett ved oss, har jeg benyttet meg av det minst en gang om dagen, stort sett to. Jeg har vaert litt spent pá hvordan kroppen min vil reagere pá denne daglige “treningen” som bestár av noen hundre meters svómming og ellers litt dykking og lek i bassenget. Jeg har ikke merket sá mye, annet enn litt kramper, men i dag ble det visst litt mye. Jeg fikk krampe i foten rett etter badet, og flere etterpá i dusjen. Vet ikke om det er dárlig tegn, eller bra, men det kjennes ikke spesielt godt mens det stár pá. Fár kanskje ta det litt rolig et par dager og se det an. Tanken min er at svómming má vaere bra aktivitet i forhold til ME’en. Jeg blir jo lettere i vann sá det er mindre belastende for kroppen, dessuten er det lett á justere hvor mye krefter jeg bruker.
I morgen satser jeg pá litt mer avslapping og tenker jeg heller skal lese ut boka jeg holder pá med. Den er forresten veldig interessant! Det er Arne Berggrens bok “En intens motvilje mot allsang” og bare tittelen gjorde at jeg mátte lese den. Takk til Rockette for lánet, denne gir meg mye! Jeg kjenner meg igjen i den stadige uroen og rastlósheten Berggren beskriver, sá denne anbefales gjerne videre!
Ja, sá ble det jammen en del ord i kveld og. Pá tide á si buenas noches fra Spania. 
Turister er plagsomme, altså.
Da kommer det bilder!
Siste kommentarer