Alle sa det, men jeg trodde det ikke

Når du endelig er ferdig med gamle ting og tenker at du har det bra som singel – det er da det skjer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det de siste månedene. Ja jøss, for noe tull, tenkte jeg, men sa meg vel enig i at det sikkert var en mulighet for det. Jeg har jo hørt nok historier til å vite at det skjer, men det er jo med andre. Jeg var ferdig med sånt. Nå skulle jeg bare være singel og fornøyd. Men så kom det en mail da, i begynnelsen av mars. Det vil si… jeg fant mailen i mars, men egentlig ble den sendt i desember. Sånn går det når man glemmer gamle mailkontoer.

Jeg ser i bloggstatistikken at jeg har besøk, men aner ikke hvem som skjuler seg bak tallene unntatt når noen kommenterer. Så viser det seg at én av dem som leser her uten å kommentere plutselig fikk det for seg at han skulle skrive til meg og ønske meg god jul. Og jeg svarte altså… to og en halv måned etterpå. Jeg tar meg i å tenke på hva som ville skjedd hvis jeg ikke hadde sjekket mailen min. Eller hva som hadde skjedd om jeg hadde sjekket den oftere. Egentlig tror jeg det var det perfekte tidspunkt. Jeg ble ferdig med rot og tull og all den hjertesmerte som 2007 rommet. I 2008 var jeg endelig ferdig og klar for livet igjen. Ting faller på plass nå.

Vel, faller og faller, fru Blom. Saken er vel heller at jeg virrer rundt, forvirret og fjern fra denne verden, men veldig travel inni mitt eget hode. Hva skjer egentlig, hvordan kan jeg gå her og ha følelser for en mann jeg ikke har møtt? Tenk om..? Hva om…? (Og her aner det meg at det snart dukker opp en tekstmelding med “you worry too much”. Og det gjør jeg, virkelig.) Jeg veksler mellom å føle meg fjolleforelsket ala Frøken Makeløs og å prøve rive meg selv ned fra rosa skyer. (Jeg liker jo ikke engang rosa, for pokker!)

Så i dag har jeg fornyet passet mitt. April er travel og har nok av ekle regninger (det aner meg at det ikke hjelper med 5-timers telefonsamtaler til England, men vått de hekk). Bilen må på verksted, men jeg har bestemt meg for at jeg vil ta denne reisen. Jeg kan ikke gå sånn i uvisse, det er jeg altfor utålmodig til. Det får bare stå til, hva har man ellers kredittkort til? Jeg er alt i gang med å “lære” Geordie (ikke at jeg tror jeg noensinne vil klare å snakke sånn, men forhåpentligvis vil jeg ikke dumme meg fullstendig ut i møte med folk).

Så – hvis jeg slipper inn i Dronningriket med dette “mugshot’et” håper jeg å få noen svar snart.

2007 var et møkkaår. Tenk om 2008 blir det helt motsatte..!

Fnisete, rosa hilsen fra hu derre under stjernene.

Og bare for å være litt intern og sånn, så legger jeg ved en liten musikkvideo.

And girl it looks so pretty to me just like it always did
Like the Spanish City to me when we were kids