Jeg er så fornøyd med mitt nye instrument, tenortromma. Det er nok et godt stykke igjen til jeg får teken på kølleviftinga, men på andre øving synes jeg det allerede gikk litt framover. I april går turen til Bergen der vi skal møte Bergen pipeband og ha workshop med dem. Da får vi opplæring av skikkelig proffe duder som skal lære oss masse kule ting. Det blir moro! Men først må jaggu formen bli bedre. *streng tanke til resten av kroppen*
Innimellom møter jeg på formaninger om at jeg ikke må presse kroppen min, siden jeg har M.E. Aktivitetsavpasning, er stikkordet. Joda, det er fint og sikkert viktig. Det er bare at jeg ikke orker et liv med flatt aktivitetsnivå. Jeg må ha noen vitamininnsprøytinger og det får jeg aller helst av å gjøre morsomme og sosiale ting. Det å være en del av et band har gitt meg utrolig mye glede og gode vennskap de siste to og et halvt årene, noe som har vært spesielt viktig for meg siden jeg ikke har kolleger lenger.
Det er ikke bare labert om dagen altså. Etter at jeg har begynt hos en fantastisk dyktig kiropraktor har ryggen min og jeg
blitt bedre venner. Den kan neppe noengang bli helt bra, men med den behandlingen jeg mottar nå blir jeg i hvert fall merkbart bedre. Tidligere måtte jeg bygge opp med store puter om natta. Nå sover jeg ei hel natt med normal pute! Det er en utrolig følelse etter noen år med mye smerter og dårlig søvn.
Dessuten har jeg noen venner som burde vært forgyllet, eller i hvert fall fått utmerkelser fordi de innehar eksepsjonelt vakre sjeler. Da kan M.E.-tåka bare komme med sine klamme hender. Jeg er heldig, jeg!
jøss, så utrolig bra at du slipper å bunkre deg til i senga nå!
) herlig!
og du? er du sikker på at det tar lang tid å lære seg køllevifting?
Ja, det er herlig! Og ganske utrolig at det lille kiropraktoren gjør faktisk påvirker så veldig. Er glad jeg slipper den voldsomme knekkinga jeg har opplevd hos andre. Her er det trykking og press på de riktige punktene… og det liker kroppen min mye bedre.
Nei, det er sikkert ikke så vanskelig å få til kølleviftinga, det bare ser sånn ut.
ja, husker jo hvordan det lille han gjorde av trykking på meg, slo meg ut senere på den dagen, så jeg skjønner at han har sine magiske metoder
Ja, han har virkelig gjort undrer for meg.
Det er forresten veldig søt avatar du har nå. Den synes jeg passer til deg!
Wow, utrolig morsomt å høre at en tingeling-avatar passer til meg, hehehe
) takk 
)
Tingeling er fin-fin som avatar for deg. Det lyser av dere begge.
Godt å lese at spiriten er der!
Og at du har hyggelige ting foran deg.
*klemme*
*klemme på storesøsteren min* Fint at du har det hyggelig! Og at du kommer til å lære noe i Bergen, kanskje lære det videre til sønnen min?
hihi
Flott post å lese, Lothiane!! Flatt liv, nei takk altså!
) Den der kølleviftingen ser skikkelig tøff ut. Minner bittelitt om drillpike-ting. Jeg hadde en venninne som var veldig opptatt av det på barneskolen, men dette er jo for proffer. 
)
Det er ikke lett å balansere positive gjøremål med lavt aktivitetsnivå. Sliter med den selv. Men merker at jeg må hvile “et par måneders tid” eller noe sånt når jeg har hatt et positivt gjøremål. Så får jeg en pekefinger og noen formanende ord om at jeg ikke må utlade meg selv helt. Men jeg kan jo ikke bare legge meg flat 24/7 heller!? …selv om jeg noen ganger har lyst til det.
Vi vil så gjerne og hekling er for pyser
Thank you, babes!
*smaske på*
Jeg er fortsatt i godt humør, selv om kroppen ikke er helt medgjørlig. Men jeg fikk da vaska klær i dag!
Grøftekanten: Det er innmari kjipt med smellen i etterkant av noe hyggelig, men heller det enn å ikke oppleve det hyggelige. Og hekling er’kke noe for meg, i hvert fall!