Den store gubbetesten

Hos Sauegjeteren fant jeg gubbetesten, og siden jeg har tatt kjerringtesten tidligere synes jeg det er på sin plass å følge opp med denne.

Du røyker sigar i jula.
Nei, men jeg har da røyka (røkt?) en del sigarer. Sigar er ganske kult! Jeg begynte faktisk med sigarer, før jeg gikk over til sigaretter. Det var midt i Bill Clinton/Monika Lewinski-perioden og gjorde firmafestene ganske artige.

Du betaler med kontanter på butikken.
Det hender, men som oftest bruker jeg kort. Nei, altså.

Du fører mental oversikt over siste ukes tarmbevegelser.
Nei.

Du bruker tøfler
Når jeg skal ut på balkongen og røyke, ja. Ellers ikke. Det får bli nei.

Du kan teksten til ”Yesterday”.
Ja, det meste av den.

Du bruker mer enn 5 sekunder på å åpne en ølflaske.
Hm, tror ikke det? Jeg drikker stort sett fra boks.

Du prøver å flørte med kvinner som er 20 år yngre enn deg
Nei. Vanligvis flørter jeg ikke med menn som er 20 år yngre heller.

Du kjøper fyrstikker i store pakker.
Nei.

Elvis var kulere enn Eminem.
Går det egentlig an å sammenligne de to?

Du bruker hvite sokker til annet enn joggesko.
Nei! De eneste gangene jeg bruker hvite sokker/strømper er når jeg går i kilt.

Det hender at du begynner en setning med ”Da jeg var ung…”
Ja.

Du kaller førskolelærere for barnehagetanter.
Hm, det hender nok, men det het jo det da jeg var ung!

Du har fast tipperekke du leverer hver uke.
Nei.

Du har bilbukse.
Nei, men jeg har kiropraktorbukse. Regnes det?

Du ser familieunderholdningen på NRK lørdag kveld.
Det er veldig sjelden, men jeg ser Borettslaget av og til.

Du vurderer å kjøpe deg hus i Spania.
Det har jeg da gjort alt. Been there, done that, got no t-shirt. Men huset har jeg ikke lenger. Ja altså.

Du kjøper en rosekvast på nærbutikken når du skal være romantisk.
Nei, jeg synes det er mer romantisk å få en bukett, og da spiller det ingen rolle hvor den er kjøpt.

Du bruker Old Spice eller Aqua Velva.
Niks!

En real ”Biff med bærne” er den beste maten.
Nei takk!

Du hysjer på familien for å få med deg Påskenøttene til Roald Øyen.
Nei.

Du kjøper heller ny snøfreser enn nye høyttalere.
Nei!

Du har hentesveis.
Hehe, nei…

Du husker hvor du var da Brå brakk staven.
Nja, nei det gjør jeg ikke. Men jeg husker at det skjedde.

Du har snekkerbenk eller verktøyskap.
Nei, men verktøykasse har jeg. Regnes det?

Du holder på høyreregelen i rundkjøringer.
Neiggu om jeg gjør.

Du mener salat er kaninfôr.
Nei, det er godt!

Du kan nynne kjenningsmelodien til Eurovisjonsprogrammene.
Ikke på sparket, men jeg kjenner den egentlig godt.

Kong Olav er ditt forbilde.
Nei, men jeg likte kongen jeg.

Du bruker helsetrøye.
Nei. Aldri. Men ulltrøye om vinteren er deilig. Ullstilongs også.

Du irriterer deg over naboer som ikke klipper gresset eller måker snø ofte nok.
Nei, det er lite aktuelt her i høyblokka.

Du regner med at sashimi er en japansk skihopper.
Nei.

Du satt sist du var på konsert.
Ja, faktisk. Privatkonsert i 50-årslag.

Du eier en Stressless.
Ja.

Du har lommeboka i baklomma.
Nei.

Du synger i mannskor.
Nei, det hadde tatt seg ut.

Du syns at fotball er best på tv.
Fotball er ikke best uansett, så nei!

Du drar på bilferie til Danmark.
Ja, det har jeg da gjort flere ganger.

Du bruker mobiltelefonen til å ringe med. Punktum.
Nei, her tekster jeg mer enn jeg ringer.

Du går på bærtur for bærenes skyld, ikke for turens.
Ja, de gangene jeg har vært på bærtur var målet å sanke bær.

Du ler mer av Leif Juster enn av Harald Eia.
Neppe.

1-3 ja: Du er fremdeles en ung sprek fyr med draget og prioriteringene i orden.
4-6 ja: Midtlivskrisa er like rundt hjørnet.
7-10 ja: Hva gjør du på nett?
11 eller mer: Skriv testament.

8 altså? Konklusjon er at jeg er skikkelig gubbete. Thihi, ja da så.

Om noen føler seg kallet til å teste seg for gubbete tendenser, vær så god.

Klokkeslett i postene

Er det noen som kan fortelle meg hvorfor ikke klokkeslettet kommer opp i informasjonen på mine bloggposter? Det er litt irriterende at det ikke står når jeg har skrevet de enkelte innlegg.

Under dato og tid står det følgende: g:i a. Det ser riktig ut i “options”, men noe tidspunkt kommer altså ikke opp på bloggen.

Noen som vet hvordan jeg kan få endret dette?

Får vel blogge litt, kanskje

Åh, jeg er så sløv om dagen. Har liksom ingenting å si, samtidig som det er masse som bobler rundt i hodet mitt. Noen ganger virker det som det blir propp. Enkelte ting passer ikke i bloggen, og så blir det liggende å sperre for det jeg kunne ha skrevet om. Fotogåter er fint da.

I går var jeg på øving i sekkepipebandet igjen, for første gang på flere uker. Det henger sammen med at formen har vært rimelig laber og i tillegg mista jeg motivasjonen da jeg manglet mulighet for opplæring på skarptromme. Ikke helt greia å lære seg på egenhånd. I går ble jeg imidlertid opptatt i den hellige treenighet; tenortrommegjengen. Det var artig! Og for dem som ikke aner hva jeg snakker om, limer jeg her inn en video av Jenny som ser ut til å være en dyktig tenortrommis. Jeg skal altså gå rundt som en raring og vifte med hvite køller i lufta. Når jeg aldri ble drillpike er dette egentlig hakket bedre.

Det er altså ganske sløve dager, etter at det har vært altfor mye i lengre tid. Derfor tar jeg det litt mer kuli og gjør rolige aktiviteter. Jeg har lest ut Den mørke materien (Det gylne kompasset + to bøker til) og det var spennende greier. Absolutt å anbefale for barn i (nesten) alle aldre. Magi og støv, det er tingen!

Jeg ser også en del film om dagen, og for tiden er det Stephen Fry og Denzel Washington som er favorittene. Av sistnevnte har jeg sett tre filmer på rappen; Deja vu, Remember the Titans og The Manchurian Candidate. Remember the Titans har jeg sett flere ganger, det er en flott historie. Sann er den og.

Vel, da har jeg stukket nesa litt utenfor det lune redet mitt igjen. Snart kommer jeg sikkert sterkere tilbake og besøker dere alle sammen. Høgs’nkisses

Hva er dette for noe?

Jeg har ikke tid til å blogge, for jeg må lese ut den spennende boka jeg holder på med, derfor får dere en gåte til.

Og her er riktig svar (dere er altfor kjappe):

Ny fotogåte mot slutten av uka

Det geniale med fotogåter er at det ikke er så lett å google seg fram til svar. Å prøve seg med sangtekster eller kunnskapsspørsmål, gir bare fordeler til den som er kjapp på søkemotorene. Bilder er det verre å søke seg fram til. Jeg prøver meg med ny gåte i kveld. Denne gangen beveger vi oss bort fra dyreriket. Og jeg vil som vanlig vite hva dette er:

Oppdatering:

el Vera var ikke mye i tvil. Dette er helt riktig en trikk! Gratulerer!

Mareritt

Jeg leser borte hos Sorgenfri, først om mobbing som fikk opp noen tanker. Spesielt interessant siden det ikke er et tema jeg har tenkt over på en stund, men som nettopp kom opp i samtale med en annen. Så leser jeg videre og finner et innlegg fra 9. februar om mareritt og hvordan man egentlig skal tolke drømmene.

Det er et tema som fenger! Jeg har svært livlige drømmer og ofte marerittaktige drømmer. Jeg husker til og med mitt første mareritt (saken er vel heller at jeg husker det første marerittet som festet seg). Da var jeg ganske liten, jeg må ha vært yngre enn sju år, for tanta mi levde fortsatt. Drømmen var skikkelig ekkel. Jeg var på et tivoli. Det var mørkt og skummelt. Jeg sto og så på en karusell av den typen man sitter på hester med sånn stolpe til å holde seg fast i. Karusellen gikk rundt og rundt, men på hestene satt ikke barn. Det var fæle, skumle hekser som satt der, glisende og kaklende. Det marerittet hadde jeg flere ganger.

I voksen alder har jeg i perioder hatt mareritt så ofte som flere ganger i uka. Det har gjerne vært i perioder der det har vært mye stress og påkjenninger, så det er vel hjernens måte å bearbeide på? I marerittene er det gjerne det samme temaet hver gang, men med litt ulike settinger – og temaene har fulgt meg gjennom noe sånt som tjue år. Jeg er ute sent på kvelden og merker at noen følger etter meg. Det er alltid en mann og han forfølger med med mål å gjøre meg vondt. Jeg bare vet at jeg kommer til å dø og det på en grusom måte.

Rimelig ekkelt! Jeg våkner stort sett akkurat når han angriper og må gjerne stå opp for å riste av meg følelsen. Legger jeg meg til å sove igjen med en gang fortsetter bare drømmen.

En gang leste jeg at hvis man drømmer om at man blir forfulgt skal man forsøke å påvirke drømmen, tvinge seg selv til å stoppe og snu seg mot forfølgeren, møte ham i stedet for å stikke av. Det har jeg faktisk klart noen ganger, men slett ikke alltid.

Nå er det heldigvis lenge siden jeg hadde et skikkelig mareritt og glad er jeg for det. Kanskje har jeg gjort noen endringer i livet mitt uten å være klar over det, og at dette gjør disse temaene uaktuelle? Jeg vet ikke, men spennende er det uansett.

Tordenlills fotoquiz

Liker du fotogåter er det bare å stikke over til Tordenlill og prøve deg på oppgaven hennes.

Nei, for pokker… jeg trenger ingen å snakke med

Kjære NAV, leger, psykiatriske sykepleiere (og gu’ veit hva annet jeg har vært borte i de siste 9 årene)

Å snakke er fine greier, det gjør jeg mye av tida. Jeg har venner, familie, naboer og nettbekjente. Jeg har gått noen år i terapi, jeg har ransaket sjela og fortida mi. Jeg vet hva som har vært av bedritne ting og har plassert det der det hører hjemme. Når jeg henvender meg til dere innen helsevesenet/det offentlige er det for å få hjelp med helt bestemte ting. Det er fint dere er opptatte av mestring, men jeg trenger ikke lenger bekreftelser på at jeg “klarer selv”. Jeg har de siste 10 åra funnet ut at jeg kan bo alene, jeg kan male, tapetsere, skru sammen og henge opp hyller. Jeg har ordna opp ting med det offentlige, jeg har flydd fra legekontor til legekontor, jeg har levert inn papirer i tide, vært til utredninger, skaffet bekreftelser, sendt inn underlagsdokumenter, gått til ørten typer behandling. Og jeg har tatt vare på ungen min så å si alene.

Etter at jeg fikk diagnosen ME har jeg fått enkelte ting på plass som gjør hverdagen min lettere; jeg har fått hjelpemidler, hjemmehjelp og jeg har søkt – fått avslag – klaget på vedtak og fått innvilget parkeringstillatelse for forflytningshemmede. 2 år har det tatt meg. Hvis jeg skal fortsette i dette tempoet vil det ta meg noen tiår å få alt på plass.

“Vi må finne den røde tråden og snakke om den.” Javel? Jeg har funnet og presentert den røde tråden for lenge siden. Jeg trenger ikke prate om fortida mi eller hvor vanskelig det er å være syk. Jeg trenger konkret hjelp med praktiske ting jeg ikke har kapasitet til selv. Hjalp det at jeg sa det? Nei… Hjelp med å fylle ut skjemaene i byråkratiet kan jeg ikke få, men vi kan gjerne snakke om at det er vanskelig. Så fint.

Hva med behandling for sykdommen? Det påstås at gradert trening kan hjelpe ME-syke. Okay, sett i gang da. Hent meg og ta meg med til dem som kan hjelpe meg med dette. Lag konkrete treningsopplegg for meg og følg meg underveis. DET trenger jeg hjelp til.

Det svirrer rundt meg av stønadsordninger jeg muligens har rett på. Grunnstønad, stønad til bilhold, støtte til kjøp av bil tilpasset mine behov, tt-kort så jeg kan delta på sosiale ting uten å blakke meg på taxiregninger. Kan noen sette seg ned med meg, hente fram de riktige skjemaene og hjelpe meg fylle dem ut? Jeg makter ikke mer.

Boligen må utbedres. Egentlig trenger vi en større bolig uten at sønnen min og jeg må rives opp fra et nærmiljø vi stortrives i. Jeg orker ikke finne ut av alt sammen på egenhånd. Det tapper meg så ekstremt når jeg sitter med alt ansvar selv. Stresset ved det gjør meg sykere.

Jeg ønsker meg et møte med alle som har med saken min å gjøre. Et møte der vi går gjennom behovene, der jeg kan få informasjon om hva jeg kan/bør søke om, hjelp med utfylling og kopier, bekreftelser og hva nå enn som trengs. Et møte der alt kan ordnes på en gang så jeg kan gå i gang med det jeg aller helst vil bruke kreftene mine på; å bli friskere. Er det ikke det dere ønsker også?

En gåte på en måte

Sorry folkens, litt seint ute – men kvelden er ennå ung!

Her er dagens gåte, jeg gir det litt tid utover dagen imorra før jeg bekrefter/avkrefter. Må jo gi flere en sjanse.

Gratulerer Chanel! Svaret er helt korrekt en humlevinge. Her er hele bildet:

Fotoquiz all over the place

Mottagelsen av fotogåter har vært overveldende bra. Jeg har aldri hatt så mange treff på denne bloggen som jeg har hatt de siste par døgnene. Så – jeg lover å legge ut flere. Noen har gitt uttrykk for at gåtene kan legges ut på andre tider av døgnet. Tenk det, enkelte bloggere jobber og har ikke mulighet for å sørfe rundt og gjette gåter i arbeidstida. Stakkars! Også har vi disse utflytterne da, som ikke har vett på å leve i norsk tidssone. Tsk.

Men, I aim to please… så jeg venter med å legge ut neste fotogåte. I mellomtida vil jeg heller tipse dere om Tonitas fotoquiz. Lykke til!