Som tenåring slukte jeg alt jeg kom over av Stephen King. Jeg tror jeg hadde et par hyllemetre med bøkene hans i pocketutgave, og syntes det var de beste bøkene som fantes. Ettersom jeg ble eldre gikk jeg vekk fra å lese skrekklitteratur. Det ble for skummelt, rett og slett. (Jeg ble pingle.)
Men det var en bok jeg ikke glemte og som jeg lenge har tenkt på å ta for meg igjen; The Stand. Og lille julaften var tiden endelig inne for et gjensyn med den lange historien om hvordan over 90 % av verdens befolkning (samt mange av dyrene) utryddes av et menneskeskapt forkjølelsesvirus. Noen få er immune og overlever. De er spredt utover, en her og en der og går forvirrede omkring og prøver fatte det som har hendt. Etterhvert begynner de alle å drømme det samme: En marerittaktig drøm om “the Dark Man” og en god og trygg drøm om ei eldgammel dame. Kampen mellom det gode og det onde, altså. Det er gjerne det Kings bøker har som grunntema. De overlevende må ta et valg.
Den første delen av boka, ‘Captain Trips’ handler om pesten som tar livet av de fleste i løpet av 19 dager. Det er ganske groteske beskrivelser til tider, og det passet jo ekstra bra at jeg akkurat var blitt forkjølet selv da jeg begynte på boka. Hutre. Men – enn så lenge lever jeg og nå nærmer det seg slutten på boka.
I neste del, ‘On the border’ møter vi en del av de overlevende og følger deres reise gjennom mange stater. De søker Mother Abagail, den 108 år gamle kvinnen de har drømt om og som de ser på som sin redning. Etterhvert slår de seg ned i Boulder, der det er betraktelig færre døde enn i andre byer (store deler av befolkningen hadde flyktet unna på grunn av falske rykter om at pesten kom fra en bedrift i byen). Her bygger de opp et demokratisk samfunn fra bunnen av; The Boulder Free Zone.
I Las Vegas samler Randall Flagg og tilhengerne hans seg. Under Flaggs jernstyre (han korsfester blant annet de som ikke følger ordre) er de raske med å få samfunnet på fote igjen. Folk der lever i redsel og tør ikke si imot lederen sin. De vet hva som venter dem da. Flaggs plan er å få hæren sin klar så han kan knuse the Free Zone.
Og i den siste delen; ‘The Stand’, er alt klart for den siste konfrontasjonen.
Mer tror jeg ikke jeg skal si, sånn i tilfelle det finnes noen modige sjeler der ute som vil lese den.
Stephen King selv forteller at han bar på en drøm om å skrive et episk fantasisaga ala Ringenes Herre, bare plassert i den virkelige verden – dvs USA. Da han og familien bosatte seg i Boulder, Colorado så han et program på tv om kjemisk/biologisk krigføring. Det fikk han til å huske en ulykke i Utah, der det ble sluppet ut skumle bakterier som drepte en haug med sauer. På nyhetene sa de at om vinden hadde blåst en annen retning ville folket i Salt Lake City fått seg en uhyggelig opplevelse. Dermed var Stephen King dypt inne i skrivingen av ‘The Stand’. Helten hans er ingen hobbit, men en texaner ved navn Stu Redman. Den onde Sauron er byttet ut med Randall Flagg, en riktig ond, nådeløs og splitter pine gal demonaktig mann. Og “the land of Mordor” er her altså byttet ut med Las Vegas (noen vil sikkert synes det er passende).
Selv om historien begynner å bli noen tiår gammel (den ble utgitt i 1978 og historien foregår i 1980, senere er den gitt ut på nytt og da er handlingen lagt til 1990), så er den stadig aktuell i mine øyne. Hva hvis noe går galt i et av laboratoriene der de arbeider med biologiske våpen? Og – hva skjer med naturen om menneskene utryddes?
Nå skal jeg bare lese ut de siste sidene og så er jeg klar for å se filmatiseringen. The Stand ble nemlig laget som miniserie med mange kjente skuespillere.
Boken har forresten inspirert til flere sanger og bøker, samt tv-serien ‘Lost‘ . Her for eksempel; ‘The Stand’ med The Alarm:
Imzadi
Kult! Har du serien eller? Hvis du har det, kunne jeg få låne den? Mener å ha sett den, men husker den ikke… Bare husker den biten med den gamle damen foran det fallferdige huset på gyngestolen
Men det får bli etter at jeg er ferdig med a Song of Ice and Fire-serien og deretter The Stand…?
*klem*
lothiane
Jeg har nettopp fått tilsendt dvd’en ja, skal se den bare jeg blir ferdig med boka. Og det blir jeg jo ikke hvis jeg bare sitter her.
Jeg lurer på om jeg muligens kan ha sett serien en gang selv, synes jeg husker det helt svakt.
Og så klart du kan få låne! Du kan låne boka også om du vil, hvis du ikke vil ha tak i den nye versjonen. Den inneholder visst en del småfeil pga de flytta handlinga fra -80 til -90, men jeg tror jeg vil lese den likevel.
Mimosa
Men er opplevelsen like sterk?
Grøssene like gode?
Språket like beskrivende?
Ja, jeg var også King-fan for noen år tilbake. Nå har jeg så inderlig lyst til å oppsøke universet hans igjen for å se om det er nettopp dét som skal til for å finne igjen leselysten.
(Feil, forresten. LeseLYSTen er tilstede. Det er bare at intet fenger. Jeg sitter der med bøkene og trommer med fingrene og tenker på hva jeg skal lage til middag. Jeg vil jo spises! Slukes! Være med, med hele meg, med hud og hår og tanker og drømmer og ikke kunne legge fra meg. Hilsen kravstor.)
lothiane
Hei Mimosa
Nå har jeg endelig lest ut boka. Om opplevelsen var like sterk er vanskelig å si, men jeg tror det. Den var i hvert fall sterk. Det er vanskelig (for meg) å være uberørt av Kings historier, spesielt denne. På en måte forsto jeg nok mer av historien denne gangen enn da jeg leste den som 18-20-åring. Jeg har mer livserfaring og kunne leve meg mer inn i det som skjedde i boka.
Det høres trist ut å miste leselysten. Jeg hadde en lang periode (nesten et år) der jeg knapt nok greide lese bøker. Da jeg begynte igjen ble det krimbøker jeg leste. Jeg måtte ha noe som var spennende og fengende fra omtrent første side.
Prøv med King, da vel.
Kanskje det er det som skal til? Hvis ikke… prøv videre, for det må finnes noe der som fenger deg. Det er jeg sikker på. 
Lykke til!
Tilbaketråkk: Aldri tidlig ute… med å se film: I am legend « Under stjernene