Velkommen hit! Kom og sett deg i sofaen. Kaffen er straks klar og After Eight’en står på bordet. Hvis du vil har jeg litt likør på lager også, eller kanskje en Whisky? Utsikten er like strålende som før og nå har folk begynt å skyte opp rakettene de egentlig skal ha på nyttårsaften. Det passer fint – en innflyttingsfest blir ikke det samme uten fyrverkeri!
Verene har bursdag i dag! (Stikk gjerne innom og gratuler henne.)
Verene og jeg ble kjent via et nettsted fordi vi begge er fan av Mannen med den beste musikken: Fish. Før konserten i 2005, møttes vi som avtalt på puben Andy’s der det pleier være oppvarming før Fish har konsert. Etter det har vi vært gode venninner. Det føles egentlig som jeg har kjent henne i ti år, men det er altså ikke snakk om mer enn litt over to.
Verene har selvsagt blogg hun og. Ikke bare én, men tre. I hovedbloggen skriver hun om alt mulig rart, som så mange av oss andre. Jeg liker sånt! Ettersom hun har litt peil på markedsføring, er hun flink til å ta for seg firmaer med dårlig kundeservice. Ganske underholdende for meg som ofte kan være misfornøyd – men som sjelden tar meg bryet med å klage i ettertid. Verene gjør det og det er kult!
Kjære Verene – gratulerer med dagen din! Jeg er så lei meg for at jeg har blitt sjuk igjen og ikke kan komme. Men sender deg en kjempeklem og håper du får en flott dag!
Feiring tre dager på rad ble litt voldsomt, kanskje. 1. juledag måtte jeg tilbringe liggende på sofaen mye av tida, men det var uansett koselig julefeiring. Her er noen glimt:
Maten!
Lutefisken vi hadde lille julaften smakte absolutt godt, unntatt den delen som disset vel mye… Nuvel, med øl & akevitt & diverse tilbehør var det et særdeles bra måltid. (Dissefisken fikk ligge igjen på tallerkenen.)
Julaften var det ribbe, surkål & tilbehør. Øl og akevitt igjen. Hu hei!
På tide med litt fisk igjen, så 1. juledag sto ovnsbakt laks på menyen. På dette tidspunktet hadde sønnen min blitt med i det gode selskap. Det hadde også moren min og hennes glade hund. Hunden fikk smake lakseskinn og virket fornøyd. Vi andre syntes også maten var veldig god, men vi holdt oss unna skinnet.
Gavene!
Jeg endte opp med å få mange gaver, noe jeg må innrømme var veldig koselig. Jeg sa og skrev en del før jul om at jeg ønsket å kutte ned på gavene. Nytt forsøk neste jul. Det må dog nevnes at jeg elsker å pakke opp julepresanger og jeg satte veldig pris på det jeg fikk. De fleste gavene var fra vennene mine og de er noen herlige goinger alle sammen. Ikke på grunn av gavene, men fordi det var så tydelig omtanke i det jeg fikk at jeg ble rørt flere ganger.
Den største overraskelsen var en digital fotoramme. Denne kjører fotoshow samtidig som den (om ønskelig) kan spille mp3-filer som bakgrunnsmusikk. Fantastisk fin! Jeg puttet sporenstreks minnebrikken fra kameraet mitt inn på baksiden av rammen og vips hadde vi bildene på skjermen. Alle var imponert over denne og jeg gleder meg til å sette sammen fotoalbum som jeg kan ha på loop i rammen. Ingen gjester kommer til å slippe unna. En gave midt i blinken for en foto- og datanerd som meg!
Jeg fikk mye annet fint, for eksempel Sims 2 for Playstation2. Gå hjem og vogg, dette er en morsom og farlig gave! Poden og jeg har sittet klistra de siste par dagene og må virkelig slite oss løs for å gjort nødvendige ting som å spise og sove. Farlig, farlig – men herlig, herlig!
Det morsomste jeg selv ga bort var noen artige strekmenn på boks. Inspirert av Fylleangst, fikk jeg tak i 2×2 slike kuber (fra TVShop av alle steder) og ga en pakke hver til gutta boys; det vil si sønnen og nevøen min som er 11 og 12 år. Da jeg fikk dem i posten før jul var det så vidt jeg greide pakke dem inn, for jeg måtte jo teste dem først. De snodige strekmenneskene gjør stadig artige ting. Stor underholdningsfaktor. Gutta virket veldig fornøyde og det er jo det viktigste.
Gullkorn!
Julaftens morsomste kommentar sto nevøen min for.
Nå synes jeg du skal blåse opp mannen din, tante.
Tante, det vil si meg, fikk nemlig en annen artig gave; En oppblåsbar mann. Denne skal etter sigende være lett å ha med å gjøre. Vennene dine liker han, det er null stress, lite vedlikehold og han ser ikke fotball. Ikke fiser han heller, og han flyter om han faller i vannet. Den perfekte mann, altså?! Den må vel sies å slå prins Ivan, i hvert fall i størrelse og tilgjengelighet. (Ivan sitter jo fast inni en boks.)
Men innmari koselig når han lå klar i senga og ventet på meg sammen med boka mi. Det skal innrømmes at selskapet mitt ble boken og at mannen havnet på gulvet ganske kjapt. Han klaget ikke. Det skal han ha!Hos Trips & Tics fant jeg denne artige saken, som jeg har besvart etter beste evne.
Oppdatering: Jeg har oversatt fra engelsk. (Ikke så lat i dag.) Avil, Goodwill, HvaHunSa, Iskwew, Tiqui og Undre har også besvart denne. Det sprer seg raskt. Hva med deg?
Kan.
Bare.
Skrive.
ETT.
Ord.
(Det er ikke så lett som du tror.)
1. Hvor er mobiltelefonen din? Stuebordet
2. Beskriv kjæresten din? Ikke-eksisterende
3. Håret ditt? Langt
4. Moren din? Kulekaster
5. Faren din? Skjegg
6. Hva er favorittingen din? PC
7. Hva drømte du i natt? Glemt
8. Din favorittdrikke? Vann
9. Din drømmebil? Bedre
10. Hvilket rom er du i? Stua
11. Eksen din? Ferdig
12. Din største skrekk? Tap
13. Hva vil du være om 10 år? Frisk
14. Hvem var du sammen med i går? Familien
15. Hva er du ikke? Varm
16. Det siste du gjorde? Frokost
17. Hva har du på deg? Klær
18. Din favorittbok? Mange
19. Det siste du spiste? Kornblanding
20. Livet ditt? Spennvidde
21. Humøret ditt? Vekslende
22. Vennene dine? Best
23. Hva tenker du på akkurat nå? Livet
24. Bilen din? Rød
25. Hva gjør du akkurat nå? Skriver
26. Sommeren din? Regn
27. Sivilstatus? Ustabil
28. Hva er på TV’en din? Ingenting
29. Når lo du sist? Gårsdagen
30. Sist gang du gråt? Glemt
31. Skole? Livets
Om noen skulle ønske å ta denne listen for seg og gjøre den til sin egen – vær så god.
Ettersom det ser ut til å ta tid før kropp og hode fungerer igjen etter ekstreme mengder julegodter, og det dermed ikke kan forventes at jeg skal poste noe vettugt på enda noen timer/dager, kan du jo ta en kikk på fotobloggen min; Oslo Daily Photo.
OBS: Julete bilder kan forekomme.
Ønsker du mer å se på? Stikk i så fall innom de fine bloggene jeg har i feeden min.
Håper dere alle overlevde julaftens påkjenninger og at freden nå har senket seg i og utenfor Bloggarriket. Ikke noe stress – bare slumring, det vil gamle Norge ha.
Jeg fikk følgende på epost i kveld og tenkte bringe det videre til medbloggere og venner. Håper du vil ta deg tid til å stemme Ila Auto inn på Norsktoppen.
Stem inn Ila Auto på Norsktoppen!
Vil du hjelpe oss inn på Norsktoppen?
Gå inn på Norsktoppen og gi din stemme til Ila Auto.Du kan også ringe 829 47 200 og taste 12 for å avgi stemme.
Hilsen Matias og Ila Auto
Bla litt ned og du finner Ila Auto blant utfordrerne. Little Honey er nyeste singel fra gutta, og de kan lyttes til enten på Urørt, eller du kan både høre sang og se video på YouTube. Når jeg tenker meg om legger jeg videoen ut i bloggen, den er verdt å se. Den minner meg litt om ‘O brother where art thou’ og The Soggy Bottom Boys. Hva synes du?
Kjære medbloggere og lesere,
Nå er det like før jeg ‘rømmer landet’, noe som egentlig betyr at jeg forflytter meg 20 minutter med bil bort til faren min, der jeg skal feire jul. Det blir etegilde, det blir gaver og det blir ganske sikkert tindrende barneøyne. Poden min er hos faren sin, men kommer tilbake 1. dag og dermed benytter vi sjansen til en ekstra julaften da. For meg blir det feiring tre dager til ende, for pappa og jeg tjuvstarter med lutefiskaften i kveld!
Jeg ønsket å avslutte med en musikalsk hilsen, og da måtte det bli julesangen over alle julesanger (for meg). Dette er begynnelsen på det som skulle bli det største musikalske som skjedde i ungdomstida mi på 80-tallet. Budskapet er minst like viktig og passende i dag.
God jul, alle sammen!
Jeg har glemt hvordan jeg fant fram til ‘Spill levende‘, men det spiller ingen rolle nå. Jeg er bare så glad for at mine internettsteg, om enn snublende, ble ledet i riktig retning. Det må ha vært skjebnen som gjorde at jeg valgte riktig vei den dagen.
Two roads diverged in a wood, and I-
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference
(Fra ‘The road not taken’ av Robert Frost)
Hos Tomas leste jeg om Divadatteren som glemte luen sin, og det skulle vise seg å være skjebnesvangert. Jeg sier ikke mer – vil ikke ødelegge poenget – du må lese selv. Grepet av historien, skrev jeg en liten kommentar, og dermed snurret livets rullettspill videre og fikk Spåmannen inn i livet mitt. Spådomstjenesten har altså oppstått – og den er her for å lyse opp ‘din fortid og din fremtid’.
Jeg har fått den store ære av å være den første som har fått en spådom fra denne O’ Store Behager. Mitt stjernetegn er Glohodet og min fremtid er virkelig lysende! Se bare:
Din fremtid ser slik ut, Lothiane: du skal bo i et glitrende slott med kake til frokost hver dag og unge menn som spiller basketball for bare deg, i luftige lendekleder (eller uten, your choice). Og dessuten skal du få en hurv med søte barn som er like lette å føde som et såpestykke i badet. Og alle skal elske deg som den du er (inkludert fjes og fornuft).
Jeg kjenner meg så lett om hjertet og klarer ikke stoppe dette tåpelige smilet jeg har klistret fast i ansiktet. Dette er jo nøyaktig hva jeg har drømt om! Nå gleder jeg meg virkelig til framtida.
Denne tjenesten kan varmt anbefales, det samme gjelder besøk i resten av bloggen til Tomas. Her er det mye bra og noen herlige tegninger som vitner om en grenseløs fantasi.
Siden jeg ikke kan tegne, synes jeg Tomas skal få en blomst. Det må bli en vårblomst, som et symbol på håp og nytt liv. Takk.
Sinna-Lothiane ble overmannet av gode følelser i dag.
Først fordi jeg hadde en utrolig morsom samtale med ei steike kul bloggedame (jeg nevner ikke navn, Rocky) og dermed fant jeg ut at latter fortrenger sinne. Tenk det.
Senere fordi en venn av meg hjalp meg med handlinga før jul, og hadde ikke han vært med hadde jeg stått og skreket midt i butikken. (Hmm, det hadde kanskje ikke vært så dumt?) Folk er superstressa og grinete – og det utstråler de så kraftig at jeg helst vil løpe min vei. 
Merkelig hvordan sånne vibber plukkes opp og spres videre. Men altså, jeg hadde med meg verdens roligste mann og klarte heldigvis å kopiere han i stedet. Resultat: Jeg overlevde, og kunne dermed trøste meg med en pumpkin-spesial hos Red Goat på Røa. Verdens beste kaffebu – nå også med varmetelt.
Og enda litt senere stakk jeg innom gallerivenninne og tok en velfortjent røykepause der. Noen latterbrøl senere var jeg på vei hjem igjen og der testet jeg ut min nye venn: En espressokanne for 1-2 personer. Det smakte aldeles nydelig. Red Goat-kaffen egner seg også til hjemmebruk.
Men jeg slipper ikke helt tak i sinnet mitt, for nå har jeg skjønt hva som utløste det i går kveld. Det som virkelig fikk det til å koke over var da jeg leste hos Iskwew om ‘Rovfiskere i fortvilelsens hav‘. Det er god post som du gjerne må lese og spre videre. Jeg håper alle som vurderer Pearsalls behandling først leser dette. Behandlingen, som altså koster 200.000 kroner, innebærer blant annet en finger opp i rumpa for å justere halebeinet. Nå er det visstnok noen som har blitt friske av behandlingen, men jeg greier ikke ta dette alvorlig når mannen bruker uetiske metoder og dessuten holder sine oppdagelser hemmelige. Hvis Pearsall virkelig har funnet ut et eller annet revolusjonerende om M.E. så får han dele funnene med forskere. Han vil jo uansett få æren (og pengestøtte) hvis det viser seg at han har rett. – Og pasientene kan få behandlingen dekket av det offentlige.
Pearsalls er forresten nominert til Årets Spolorm inne hos Saccarina. De fortjener stemmer!
Dette kom på toppen av et allerede godt oppsamlet sinne. Jeg er faen så lei av å være sjuk. Jeg er lei av at folk stirrer rart på meg når jeg bruker el-scooteren min. Jeg er møkklei stressa og sure folk. Jeg blir forresten selv drittsur av kulda. Jeg hater å fryse, og det gjør jeg stort sett hele tida, til tross for ullundertøy, mange lag med klær, sjal, fleece, skjerf og vanter. Dessuten virker ikke panelovnen som den skal og jeg er så lei av å be Reparatøren komme hit og fikse. Nå har han byttet den hersens termostaten flere ganger uten at det hjelper en døyt. Jeg må bare innse det; jeg har fått en mandagsovn. (Lurer på om jeg skal dra med meg den ikke-virkende panelovnen ut og dælje den i bakken gjentatte ganger, til den er delt opp i mange småbiter og garantert aldri vil virke igjen. Får sikkert ut litt aggresjon da.) Forhåpentligvis blir det ikke kaldere før jeg får neste utbetaling, for enn så lenge må jeg klare meg med en liten oljeovn. Økonomi er forresten fine greier. Jeg har ikke tatt meg råd til behandling de siste månedene og det kjenner jeg nå. Kroppen protesterer og klager, muskler knyter seg og når jeg fryser blir det ikke akkurat bedre.
Noen som blir med på å danne ME-koloni i Spania neste vinter? Spleise, anyone? Jeg lover å ikke være sinnatagg da. (I hvert fall ikke hele tida.)
Og vi fortsetter…. en aldri så liten påbyggelse av siste post.
Nå kan jeg for eksempel lære meg 8500 norske banneord. Da har jeg virkelig noe nyttig å bruke juleferien til.
Men det enkleste er nok å holde seg til denne krystallklare meldingen som jeg fant hos Rockette.
Siste kommentarer