Å oppleve mye merkelig med kroppen min har jeg vel egentlig vennet meg til etter åtte år med denne hersens sykdommen. Nå har jeg gått på en skikkelig smell, men det føles ikke helt som det pleier. Vet ikke helt hva dette er, tror jeg har blitt invadert av en eller annen smådjevel som føkker opp systemet. (Noen som har lært seg voodoo?) Kan ikke gjøre annet enn å ta de signalene jeg får, så jeg oppholder meg mest på sofaen. Hadde smertestillende funka ville jeg trolig knaska i meg en del, men det må bare gå uten.
Dermed blir det muligens litt stille her en stund. Orker ikke lenge foran pc’en av gangen, derfor har jeg ikke fått utløp for alle bloggpostene som svirrer rundt i hodet mitt.
But I’ll be back…
Og jeg er klar som velkomstkomitè når du kommer tilbake igjen. Ta vare på deg selv nå, slapp av.. også kan du blogge så mye du orker etterpå.
Skal sende deg friske tanker!
Klem
Du er verdt å vente på, så jeg smører meg inn i tålmodighet og henger rett på utsiden av bloggedøra di. (skal prøve å bølleringe minst mulig)
God bedring så lenge!!
Ååååh! Tusen takk, jenter.
He he, bølleringing… hahahaha, det er lenge siden jeg drev med.
Hvor får man forresten kjøpt tålmodighet?
God bedring!
Tålmodighet får man kjøpt i små tuber på andre siden av jordkloden
God bedring, Lothiane, jeg venter jeg også…
Takk skal dere ha, dere er nå gode også da.
Jeg tror ikke jeg orker turen til andre siden av jordkloden, Lena – men kanskje vi kan be noen om å kjøpe med for oss?
Ta vare på deg, Lille venn.
*klemmer*
Ååååh.. nå ble jeg litt rørt. *snufs* Gjett hvem som pleier kalle meg “lille venn”…
Takk, tjukksokkvennen! Du også.
*klemmer tilbake*