Det er visst enkelte saker man må være barn for å skjønne. DuelMasters er et eksempel på totalt uforståelige greier unger bruker tida på. Poden har gått til innkjøp av et par pakker med spillkort, og nå sitter han sammen med onkelen sin og spiller. Forklaringene flyr over hodet mitt her:
- Nei, du kan ikke bruke det kortet, det ligger i Mana-sonen. Men i Battle Zone, der kan du bruke det.
Jeg husker han prøvde å lære meg dette kortspillet en gang. Jeg fattet absolutt ingenting, så til slutt satt poden og spilte for oss begge, mens han forklarte. Egentlig tror jeg han lurte meg trill rundt og fant på reglene underveis. Det var i hvert fall ingen logikk i noe som helst av det han sa.
Men som sagt, det kan hende det er fordi jeg er for gammel til å forstå. Nå har jeg gått gjennom wikipedia-siden, uten å forstå det granne mer.
Jeg tror jeg holder meg til pc-kabal og Minesveiper.
Hehe, kjenner meg litt igjen der altså. Ikke at M spiller så mye med sånne kort, men hun har peiling på dem og vet hvem som er mest verdt osv. Men vi hadde vel kanskje sånne greier vi også, da vi var små?
Ja, vi hadde kanskje det? Husker ikke noe så “komplisert” i hvert fall. Vi kasta på stikka og samlet på Ishockey- og fotballkort, lekte med klinkekuler, samlet på klistermerker, øl- og bruskorker, servietter og frimerker. Ganske ukomplisert.
Jeg greier ikke å henge med på alle de nye “greiene”,enten det er kort, spill, figurer og så videre..
Noen ganger er jeg verdens treigeste mamma. Men god å ha:)
Trine: Jeg tror nok vi er gode å ha begge to. Kanskje det er det som er bra… at vi ikke følger med på alle disse greiene, så blir vi en motvekt? I hvert fall har vi nok av andre ting vi kan introdusere ungene våres for.
… eller finner deg en god bok. Dette er ikke ment for deg.
Jeg husker en gammel tante som sa til meg: Jeg synes ikke Labbetuss er så morsom lenger. Da pekte jeg på at hun nærmet seg 80, og kanskje ikke var dirkete i målgruppen. Selv om det sies at vi på et tidspunkt blir som barn igjen.
Stadig gode bøker, ja…
Det går i Ian Rankin for tida.
Du har nok rett, Genese, dette er ikke for meg. Likevel forlanger poden at jeg skal delta. Da hadde det vært ålreit å forstå litt. Kanskje like greit jeg ikke gjør, så kan han få gleden av å lure meg – så han vinner.